Ja til metal-dom i Bjørvika

«Ideen om en metal-dom i Bjørvika er briljant, både fordi den avslører det malplasserte vedtaket om å bygge en opera i en av Europas mange forsteder, samtidig som den er et alternativ som vil sette Oslo på verdenskartet, noe en opera neppe vil.»

På internettsiden www.ektoplasma.no/metaldome kan man se en metal-dom som alternativ til operaen i Bjørvika. Ideen er briljant, både fordi den avslører det malplasserte i vedtaket om å bygge en opera i en av Europas mange forsteder, samtidig som den er et alternativ som vil sette Oslo på verdenskartet, noe en opera neppe vil gjøre. For at denne påstanden skal bli forståelig, må den store sammenhengen operaen er en del av presenteres og for mange repeteres.

De siste tretti årene har det vært et fokus på steders særpreg etter at moderne motorveier og drabantbyer har gjort sitt for å slette det som er av steders egenart og identitet. I dag hersker det en annen mentalitet: det er om å gjøre å bevare det som er igjen av historiske bygninger og stedsspesifikk kultur. Byer som ikke er historiske, gjør sitt for å skape et bilde av seg selv og sin identitet, gjerne etter modell av spektakulære bygninger som Guggenheim-museet i Bilbao eller operaen i Sydney.

Grunnene til dette er mange. Etter hvert som tungindustri er flyttet til lavkostland og utdannelsen til befolkningen i vestlige land har økt, er kultur og turisme blitt viktige faktorer i lands økonomi. Befolkningen i byer blir mer ettertenksomme når det gjelder hva slags omgivelser de bor i og hva som er stedets identitet, samtidig som økt reising gjør at steder som kan lokke med noe spesielt, ofte opplever økonomisk vekst, både som lokaliseringssted for bedrifter og som reisemål for turister. Stedsidentitet har dermed blitt god butikk, samtidig som den styrker selvbildet til dem som bor på stedet.

I Oslo by har denne prosessen etter hvert gått opp for femtiår-ingene i bystyret og på Stortinget. Det har likevel gått galt. Med blikket vendt mot Sydney har man ønsket å kvitte seg med mindreverdighetskomplekset som en historisk sett underkuet utpost naturlig nok har. I stedet markerer man mindreverdighetskomplekset, fordi måten dette gjøres på minner om den klassiske lottomillionæren.

Lottomillionæren har alltid drømt om å være som de rike. Det første han gjør når han har vunnet i lotto, er å kjøpe seg en prangende bil og bestille den dyreste vinen på restaurant. Det er lett å se at det er en lottomillionær man har med å gjøre, fordi han har hengt wunderbaum i sladrespeilet på Mercedesen og bruker fem minutter på å helle i seg vinflasken. På denne måten har han det samme som de rike. Men han mangler den kulturelle kunnskapen de rike har, og er dermed ikke som dem han ønsker å være likevel. Dessuten blir han gjennomskuet av de rike, og de ler av ham bak hans rygg.

I Bjørvika har man valgt å bygge en opera. I seg selv er det ikke noe galt med opera, like lite som det er noe galt med sekkepipemusikk. Sekkepipemusikk blir derimot galt dersom musikanten står på den kinesiske mur og ikke i det skotske høylandet. I Oslo har man lite historie knyttet til opera, og byggingen minner ikke rent lite om skotten på den kinesiske mur. I seg selv muligens flott, men ikke der!

Valget av opera i forhold til andre kunstformer er likevel ikke tilfeldig. Opera er en prangende, overdådig kunstform. Med grasiøse kostymer bruker sangerne timer på å presentere enkle og banale kjærlighetshistorier på italiensk, noe som får nyrike femtiåringer på balkongen til å tørke tårene. Muligens er dette en del av det å være kontinental, men akk så malplassert i en av Europas utposter. Derfor vil de kontinentale europeere le av oss; vi viser at vi helst vil være som dem, men ikke har egen kultur som har gjort inntrykk andre steder i verden og dermed er verdig plasseringen på byens beste tomt. Hvorfor er så metal-dom riktig?

For det første har Norge vært og er en stor eksportør av musikk fra rockens mørkeste side. Det er musikk som aldri har nådd de store salgstall i noe land, men som selger jevnt i mange, og dermed totalt sett har et stort publikum. Dessuten er dette musikk for dem som foreløpig er under 40, men samtidig en livsstil hardbarka fans ikke kvitter seg med i en håndvending. Metal er heller ingen døgnflue, det kommer stadig til nye fans. Opera, derimot, er den musikkformen som i minst grad appellerer til den yngre garde. Åpenbart skyldes dette at de er kulturelt bedre utrustet enn sine foreldre og ikke faller for operaens vulgære og banale form.

Metal-bandene spiller ofte på norrøn mytologi, både når det gjelder tekster og symboler. På sin måte er de med på å opprettholde myter og rekonstruere historie fra en fjern historisk periode. De har bevart vikingenes brutale framferd og hedenskap, og vekker såpass oppsikt med sin framtoning at de er en fryd for øyet for noen hver. En metal-dom vil gi anerkjennelse til kulturelle aktører som har gjort mer for profileringen av Norge i utlandet i nyere tid enn en opera noen sinne vil gjøre.

For det andre er metal-språket spektakulært. En dom bygd på stilens premisser vil bli et landemerke. I tillegg til å trekke til seg pilegrimer fra metal-miljøet over hele verden vil et byggverk som dette også ha en appell til de mange turister som reiser til steder for å se og oppleve noe nytt. Etter en runde i Skandinavia, med besøk i operaene i Helsinki og København, vil turens høydepunkt utvilsomt bli metal-domen i Oslo!

En metal-dom vil også signalisere at Norge er en kulturnasjon. Ifølge sosiologen Pierre Bourdieu er et viktig kjennetegn på personer med kulturelle ressurser at de kan forholde seg til ting med ironisk distanse. De forholder seg ikke ærbødige i forhold til en opera, men har såpass kunnskap om fenomenet at de forstår at det er malplassert og at operabygging i forfalne byområder begynner å bli en klisjé. Ærbødigheten blir byttet ut med flau latter.

En metal-dom tilfredsstiller alle kriterier for et vellykket byggverk. Den vil markere en kultur som historisk sett er knyttet til stedet den er bygget på. Den vil feire noe så sjeldent som vellykket norsk eksport av kultur og musikk, og den vil bli et spektakulært skue for dem som aldri har hatt noe forhold til genren metal. Den vil sette Oslo på verdenskartet!

Det er bare så synd at femtiåringene i bystyret og på Stortinget ennå er som lottomillionæren.

Alternativ opera

En metal-dom vil gi anerkjennelse til kulturelle aktører som har gjort mer for profileringen av Norge i utlandet i nyere tid enn en opera noensinne vil gjøre, skriver Helge Gidske Naper. Naper er samfunns-geograf fra Universitetet i Oslo og musiker. Han har skrevet hovedoppgave om profileringen av næringseiendom i Nydalen i Oslo.

NEI TIL OPERA: En metal-dom tilfredstiller alle kriterier for et vellykket byggverk.