Syting forkledd som samfunnskritikk er enda mer irriterende enn vanlig klaging. De siste par månedene har det tatt helt av.

Først var det halloween som var problemet. Folk klaget over kommersialisering og amerikanisering, og skrøt av at de lukket døra for utkledde barn og spiste alt godteriet sitt selv. Så klaget folk over at julegodteriet kom i butikkene, så vi kunne spise marsipan og drikke brus fra Hamar. De siste par ukene har det vært julekalendere som har vært problemet. Folk klager over press, kostnader og tid. Heldigvis ispedd litt humor, i Anne Lindmos forsøk på å lage julekalender til barna – utelukkende bestående av rusk hun har i veska. Den har jeg også ledd av.

Så ble jeg irritert. Ikke på Lindmo, men på klagingen.

November er helvetets forgård. Det er kaldt, det er surt, det er grått i de få timene med dagslys – og lyset finnes bare i akkurat de timene da vi alle er på jobb eller skole. De fargerike høstbladene på trærne har blitt brunt rusk på klærne, og det er ikke sosialt akseptabelt å henge opp koselige utelys ennå.

Kroppen trenger mer søvn, men får eksamenslesing, hektisk kalender og travel tid på de fleste arbeidsplasser. Mange blir derfor syke. Vi sliter med halsbetennelser, influensaer og bronkitt. Ikke rart folk blir sure, sier du.