Ja til norsk Euro-rock

I kveld feirer Euroboys utgivelsen av sitt nye album «Getting Out Of Nowhere» på Oslo-klubben Exodus.

Hele 60 prosent av besetningen er byttet ut siden bandet ga ut sitt forrige album i februar i fjor. Men glem dommedagsprofetiene som vanligvis sirkulerer rundt band som bytter ut medlemmer; Euroboys har aldri vært et bedre og mer relevant orkester i norsk rock.

  • Den første konserten med nye Euroboys var en «hemmelig» konsert på Studenthuset i Halden den 9. september. Men det var forrige torsdag det gjaldt. Foran miljøet på rockebula Last Train kløv Euroboys opp på scenen til den egentlige debuten med de nye medlemmene. Den hjemlige rockguden Schreiner med trutmunn og de mest arrogante poseringene nord for Hamburg, hans svirebror Anders Møller med dyrisk energi bak trommene, den ursvenske og ravnsvarte Stefan Rockmann som ny stående attraksjon bak brettene, haugesunder Ole «First Valley» Øvstedal som Schreiners unge annengitarist, lett nerdete Matt Summers som snytt ut av bassuniversitetet i Wisconsin, og til slutt, klemt inn i Last Train-scenens høyre hjørne, assosiert perk-medlem Chris Summers.
  • Knut Schreiner er ennå en prøvende og litt blyg vokalist. Men det er noe med attityden og viljen til nye Euroboys som ikke er til å ta feil av. Schreiner nekter å la seg kue av at det stort sett er venner og kjente i rommet. Selv i et lokale som ikke er større enn en gjennomsnittsstue på Hadeland, opptrer han med stadionrockmanerer. Og han gjør det med et gitarspill som er mer komplett både i sin briljanse og sin råhet enn tidligere. Euroboys løfter sin rock til både overskuddspreget lek og gravalvor denne kvelden, og vi forstår ekstrommis Kåre Joao Pedersens triste blikk nede i baren. Ironisk nok er det hans låt, «Stockholm», som seiler opp som bandets kommende livefavoritt.
  • En lukket konsert på John Dee den påfølgende kvelden bare understreker hvilke fryktinngytende kvaliteter nye Euroboys har i ermet. Og selv likeglade platepushere som venter i spenning på neste «Absolute Music» går ned i knestående når Schreiner som den tilbakevendte inkarnasjonen av en gitarhelt river av det monotone monsterriffet «Stockholm».
  • Nye Euroboys har en aura av Stones på tidlig 70-tall over seg. To små konserter var nok til at tapet av 60 prosent var glemt.