PENGEGAVER: Den sedvanlige klagen over konfirmantenes gaver er i gang
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
PENGEGAVER: Den sedvanlige klagen over konfirmantenes gaver er i gang Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Ja til store pengegaver

Jeg unner konfirmantene hver krone

Det er noen saker vi i mediene drar hvert år, hver gang. Nå er vi i starten på våren og vi kan vente oss oppskrifter på asparges og tester av sjampis, nå er turen til syden billigst, det er krise i jordbruksoppgjøret, og disse fradragene må du ikke glemme. Og så er russen gærne og konfirmantene grådige.

At russen er harry og drikker vond øl og hører på dunkemusikk, og derfor er et årvisst undergangstegn, skal jeg sitte helt stille i den lekke robåten i glasshuset mitt med.
- Men la oss ta for oss konfirmantene. Og da særlig gavene.

Snittkonfirmanten får nå ca 33 000 kroner i gave. Det er selvfølgelig ikke sånn at den gjennomsnittlige konfirmanten betyr den jevne konfirmanten, det er antagelig noen rikinger som drar kraftig opp, men la oss for argumentets skyld si at hovedtyngden av konfirmantene kan vente seg et par og tjue tusen i presang. Rett i handa. Ingen forpliktelser. Annet enn et kurs hos presten eller HEF da, men det er jo ikke som om ungdommen er religiøse eller idealister heller. Inne i kritikken av ungdommen som «bare konfirmerer seg for pengene» er det en liten anklage om hykleri.

Dessuten skjemmer foreldrene dem bort og lærer dem ingenting om ansvar. Ungdommene kaster bare vekk pengene på unyttige saker uansett.

Moralismen i møte med ungdommens overflod og livsvalg smaker godt på tunga. Det er ikke til å nekte for. Ungdommen i dag, penger uten å jobbe for dem, som de kan bruke på hva de enn vil. Men er det egentlig gratis penger?

Festen er en samling av familien og familiens venner som ikke får truffet hverandre så ofte, og midtpunktet i festen er konfirmanten, som nå er blitt en sånn «halvgammal unge». Det finnes fremdeles steder i landet der konfirmasjonen har praktiske konsekvenser. Du får sitte ved voksenbordet. Og i en del litt mer rurale områder: dra på fest der det serveres alkohol eller overnatte hos kjæresten.

Konfirmasjonen er en overgangsrite. Det er noe allmennmenneskelig med å ta i mot et menneske inn i gruppa som litt mer et individ, litt mer løsrevet fra foreldrene sine. Festen har kanskje konfirmanten som midtpunkt, men mor og far feller gjerne en tåre over at ungen er blitt så stor. Og familien blir litt bedre knyttet sammen over kakebordet. Hyggelig. Lenge siden sist.

En litt nærere titt på pengekonvolutten avslører en ujevn fordeling i kroner og øre på de ulike giverne. Typisk er summen avhengig av familiebånd. Foreldre gir mest, så besteforeldre, så typisk tanter og onkler, og så videre. Og alle gir en slump.

Men: Om du har hatt en venn av familien som har betydd ekstra mye i oppveksten kan du få mer av henne enn av en tante. Det er altså mulig å ende opp høyere i gavehierarkiet ved å være nærmere knyttet til konfirmanten.

Totalsummen avhenger ikke bare av hvor rike foreldre du har, men av hvor stort nettverk av venner og familie du har og hvor nær de har stått deg. Konfirmasjonsgaven er ikke bare gratis penger, den er et håndfast kart over familienettverket ditt.

Det er ikke et nettverk som kommer uten gjensidige implisitte forventninger.

Litt på spissen: De som gir deg store konfirmasjonsgaver er de som du kan ringe om du trenger låne en henger til ikeatur. Og de er de som du besøker på sykehuset eller hjelper med flytting.

Overdådige gaver i forbindelse med overgangsriter er ikke Norge alene om heller. Det er typisk bryllup i en del eksotiske kulturer som utmerker seg i reisejournalistikken. Festing fem dager til ende, halve flokker med reinsdyr eller kameler går til pers. Bruden blir dekket i gullsmykker. Men i det minste trenger et nygift par ting og greier.

Men de gjør da egentlig ikke det. Det typiske nygifte ekteparet nå er allerede godt satt, rundt 30-35, og har allerede en unge og et roterom i boden de ikke klarer bli kvitt.

En ungdom på 15 derimot, har nesten ikke noen penger. Ungdommen skal kanskje kjøpe en stor datamaskin eller noe himla dyrt fiskeutstyr. Kanskje spare opp til sin første moped. Det finnes ikke noe mer frigjørende for en ungdom i distriktene å allerede ha penger til mopedlappen og egen scooter på 16årsdagen. Penger kan, i motsetning til fornuftige gaver, bli til hva som helst. Inkludert sparekonto, om man nå absolutt insisterer på å høre på foreldrene sine.

Men tenk å endelig ha relativt store mengder summer mellom hendene utenom ditt vanlige driftbudsjett, for første gang? Er ikke det en heidundrandes farvel til barndommen?

Her jenta mi. Vi er glade i deg. Her har du selve friheten i en konvolutt.
Nå kan du gjøre noe skikkelig dumt med den om du vil.

Velkommen til voksenlivet.