Finn Graff.
Finn Graff.Vis mer

Ja til tvillingabort

Prinsipielt er det ingen forskjell på en abort om fosteret har et søsken eller ikke.

Kommentar

Abortdebatten har blusset opp igjen den siste uka, etter at departementet har presisert at fosterreduksjon ligger innenfor retten til selvbestemmelse i loven. Det litt kryptiske ordet betyr altså at retten til selvbestemt abort innenfor uke 12 også gjelder dersom fosteret har ett eller flere søsken i livmora samtidig. Reaksjonene er sterke. Tvilling- og trillingforeldre har fortalt at de elsker alle barna sine og ikke ville velge bort noen av dem. KrF er som vanlig først med forslaget om å endre abortloven for å gjøre dette forbudt.

Tanken på å velge bort et av to barn i magen er ubehagelig. Tvillinger er myteomspunne mennesker, man tillegger dem gjerne spesielle egenskaper og forbindelser som ikke andre har. Jeg er gift med en tvilling, og tanken på at svigermor skulle valgt bort en av dem er grotesk. Det er lett å forstå de emosjonelle reaksjonene på nyheten om at abortloven faktisk tillater fosterreduksjon.

Det er imidlertid ingen rasjonell grunn til å endre abortloven. Vi har en lov som fungerer svært godt, antall aborter har ikke økt siden abortloven ble innført, tross den rivende bioteknologiske utviklingen siden 1970-tallet. Ingen enkelt-tvillinger har blitt abortert i Norge noen gang, i de få tilfellene vi har hatt av fosterreduksjon har det alltid vært tre eller flere fostre i magen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten alle de aborterte fostrene har vært syke. Det er altså en to-tre mødres personlige valg som nå ligger til grunn for moralsk indignasjon og ønsket om å endre loven. Alternativet for kvinnene i disse sakene er ifølge overlegen ved kvinnen- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus å abortere alle fostrene. De som har kommet til ham, er fortvilte kvinner som mener at de ikke vil makte å ta seg av tre eller flere nye barn. For noen av dem er fosterreduksjon en takknemlig løsning.

Abortloven er under stadige angrep. Retten til selvbestemt abort står sterkt i befolkningen og alternative er dårlige. Derfor handler debatten sjelden om hvorvidt man er for eller imot abort som sådan. Den handler om at enkelte valg er så etisk vanskelige at de ikke kan overlates til gravide kvinner, men bør reguleres gjennom en innstramming av loven.

Derfor har vi de siste åra hatt seriøse forslag og harde debatter, ikke minst i statsministerens parti, om abortlovens rekkevidde. I 2009 gikk Høyre til valg på å fjerne paragraf 2C om rett til abort av syke fostre, en knallhard debatt fjernet forslaget fra neste valgprogram. Regjeringen var for to år siden nær ved å innføre en reservasjonsrett for leger, slik at de kunne nekte å henvise gravide kvinner videre til abort. Nå er det altså tvillingabort som får følelsene til å blusse opp. Argumenter om sorteringssamfunn og abort som prevensjon er effektive virkemidler, men er skremselspropaganda uten rot i statistikken.

Forslagene om å fjerne retten til abort av syke fostre, om å innføre reservasjonsrett for leger og om forby muligheten til fosterreduksjon har alle en opplagt ting til felles: De vil innskrenke abortlovens rett til selvbestemmelse.

Alle slike inngrep i kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp vil være skritt i feil retning. Vi trenger ikke forstå alle kvinners valg for å forsvare dem. De som velger å ta abort, har personlige grunner til å gjøre det. Risikoen for de gjenværende fostrene, muligheten for å angre og på hvilken måte valget vil påvirke moras liv er vanskelige vurderinger som den gravide er den nærmeste til å gjøre selv. De som er i et slikt etisk dilemma fortjener å møtes med respekt og verdighet.

Retten til selvbestemt abort hjelper hvert år mange kvinner i en vanskelig situasjon, abortloven er et gode som fortjener forsvar. Rent prinsipielt er det ingen forskjell på en abort om fosteret har et søsken i livmora eller ikke. Vi trenger derfor ikke å like det for å forsvare det: Ja til abortlovens mulighet for tvillingabort.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook