-Ja, vi hater

Over 400 patrioter, nasjonalister og nazister dro til Borås for å feste forrige helg. Vi snakket med dem.

Han kom forbi vaktene. Jimmy er tjue år. På albuen har han tatovert et edderkoppnett. Det betyr at han har mishandlet noen som er uenig med ham.

- Jeg er nazist, sier Jimmy, og bretter ned underleppa. På innsiden har han tatovert et hakekors.

- Hvorfor er du det?

- Skal du intervjue meg om det?

Jimmy slikker på tungedobben sin. Jeg nikker. Han spør om jeg vil sitte på bombejakka hans.

NATTA FØR: Ved et gammelt hus på en gressbakke sitter to barberte hoder. Disse hodene har fått bombetrusler fra Antifacsistisk Aktion, pressen har omtalt festivalen deres som en nazistsamling, og nå føler de seg urettferdig behandlet.

- Vi er mot rasisme og alt sammen, sier Jouni Halttunen. Han er ansvarlig for festivalen som, for tredje år på rad, er arrangert i forbindelse med nazisten Rudolf Hess' dødsdag.

- Det er tilfeldig, sier Jouni og drikker starköl fra en boks som blinker aluminiumsblankt i mørket.

- Og nå har jævla massemedia framstilt det som en nazifestival. Da kommer det selvsagt nazister hit, de tror jo det er festival for dem.

- Er du mot nazisme?

- Ja, vi er det.

- Er du ?

- Hent vedtektene våre, Johan.

Johan Westmar, som er bookingansvarlig for festivalen, går ustøtt inn i huset. Han vender tilbake med et ark. Det står at festivalen «Holmgång» har til formål å verne om det svenske demokratiet, menings- og ytringsfriheten, og at arrangørene ikke vil booke artister hvis tekster bryter med loven om hets mot folkgrupper.

- Og vi har forbydd alle nazistiske symboler, sier Johan, og åpner en ny starköl.

- Vi er ikke nazister. Vi er nasjonalister. Og nasjonalisme er bra.

- Å?

- Det lenker folk sammen.

- Men stenger det ikke noen ute også?

- Nei, sier Johan.

- Jeg stenger ingen ute.

Fra baksiden av huset siger det fram røykskyer, punkrock og patrioter med bombejakker.

- Men jeg liker ikke innvandring. Folk bør bli i det landet der de er født.

- Jo mørkere de er, desto mer asyl får de! roper en mann i bombejakke.

- Stryk det ut, sier Johan.

- Hva?

- Stryk det ut! Det hørtes rasistisk ut.

Så tar han pennen min og stryker.

- Det er ikke rasister og nazister her.

- VISA FITTAN, SÅ FÅR DU POPCORN! roper en mann som setter opp gjerder rundt backstageområdet.

Det er morgen, skogen er lysere, det kjører hvite trailere på riksvei 41 og i gresset rundt det røde huset sitter skinheadsene og er fyllesjuke. På flaggstanga vaier sørstatsflagget.

- Tyst! brummer kvinnen mannen ropte til. Hun strippa på bardisken kvelden i forveien, nå sitter hun på trammen og venter på taxi. Mannen kommer opp til trappa, tørker svetten, smiler til kvinnen og forteller at han heter Joachim Becker og er festivalens talsmann. Så setter han seg i gresset og sier at han elsker Sverige.

- Elsker?

- Ja. Jeg elsker mitt land.

- Elsker du dette gresset?

- Ja!

- Er det ikke rart å elske et land?

- Nei. Det er bra. Vet du at på noen skoler i Sverige får man ikke spille nasjonalsangen?

Han lener seg på en mosegrodd stein og sier at det er sykt når nasjonalsangen blir ansett for å være nazistisk. At det er sykt når folk ikke får lov til å elske landet sitt. Og at nazismen er en syk ideologi, men at alt vil gå bra dersom de andre rasene holder seg der de hører hjemme. Joachim tenker seg om mens han børster maur vekk fra bootsene sine.

- Jeg vil være stolt av landet mitt. I Norge har dere jo Bjørn Dæhlie å være stolte av. Men Gunde Svan selger biler nå.

SÅ KOMMER BANDENE. Alle sier de er patrioter, ikke nazister. Alle mener at hvis folk holder seg i sine hjemland, unngår man trøbbel. Alle klager over at dersom man hevder dette, blir man stempla som nazist. Alle påpeker at Stalin drepte ti ganger så mange som Hitler. Alle sier de har kort hår fordi det er deilig. Så spør de om vi vil ha øl av dem.

Publikum setter opp teltene sine ute på jordet, griller koteletter og hører på den svenske nasjonalsangen i punkversjon. Ved inngangen til festivalområdet er det billettsalg og hakekorskontroll. Johan, bookingansvarlig, fortalte oss at dette er strengt - ingen får slippe inn før de har tatt av seg alle nazistsymboler.

- Men vi kan jo ikke vite hva det står på t-skjorta under jakka til folk, ler dørvakta, og lar en gjeng med bombejakker passere. Så mener han at de ikke kan teipe over folks tatoveringer, og slipper inn to gutter med hakekors og tyske soldater på armene. Deretter kommer en gutt som har «Håll Sverige Rent» på t-skjorta si.

- Skal du virkelig ikke be ham om å ta av seg den t-skjorta?

- Nei... skal han gå uten trøye, da? spør vakten, og smiler slapt.

En svær, barbert svenske lener seg mot meg og sier:

- Du er fra Norge? Skal de jævla blitzerne deres komme hit?

Han raper en ølrap.

- Da skal du se det blir balltre i huet på dem!

Det hører ikke vakten. Han hører heller ikke hva som ropes takstfast oppe ved det røde huset.

- SIEG HEIL! SIEG HEIL!

Noen kysser hverandre. Noen danser. En mann spruter ketchup over hamburgeren sin, en pike med nagler rundt halsen leker med en hund, og en pen, lys skinnhead flørter med meg. Det er Jimmy. Han kommer bort og vil snakke om å være nazist, vi setter oss på bombejakka hans. Han sier at det handler om penger.

- Hva da?

- All politikk. Alt handler om penger.

- Har du penger?

- Jaja, nå, så. Men ikke før.

Da han var liten, hadde Jimmy ingen penger, men fire yngre søsken, en mor på trygd og en far som forsvant. Han sier han fikk bank av innvandrere hver gang han skulle kjøpe snus.

- Men hvorfor skal jeg snakke om barndommen min? Dette handler ikke om en dårlig barndom eller noe sånt, sier han.

En sverm av knott vimser rundt oss.

- Jeg har hatt den beste barndommen man kan ha. Vi må snakke om samfunnet.

- Hva synes du om samfunnet?

- Det finnes ingen å se opp til lenger!

- Å?

Han har grønne øyne, og han ser på meg og sier:

- Nei, Hitler døde og Hess døde.

- Dessuten er det så mange løgner, det fantes ikke engang seks millioner jøder under andre verdenskrig, det fantes fire millioner!

- Hvordan vet du det?

- Fordi jeg abonnerer.

- Hva?

- Jeg abonnerer på et ulovlig nazistisk tidsskrift. Det er en annen feil med samfunnet: Det finnes ikke noe demokrati! Våre meninger er jo ulovlige å ytre! Da er det ikke demokrati, eller hva?

- Vil du ha demokrati?

- Nei. Jeg vil ha en stat med en leder, jeg vil ha en hvit stat.

- Hater du de som ikke er hvite?

- Nei. Hat er en sterk følelse. Jeg ville ikke pissa på en neger som brant, men jeg hater ham ikke. Jeg nedvurderer ham.

- Hvordan da?

- Jeg kan ta en svart person i hånda og hilse på ham, men jeg vet at han er mindre verdt enn meg.

Jeg blir plutselig kald og kvalm.

- Hvorfor mener du at afrikanere er mindre verdt enn deg?

- For deres kultur er å hoppe i jungelen! Hva har de svarte menneskene skapt? Ingenting!

- Kan jeg skrive det?

- Ja. Hvorfor ikke?

- Det kan være du angrer etterpå.

- Er du redd for meg?

- Ja.

- Hvorfor det? Er du redd for at jeg skal banke deg opp?

- Ja.

- Jeg lover at jeg ikke skal dra til Norge og banke deg opp, sier Jimmy, mens knotten stikker oss i tinningene.

SÅ MÅ HAN GÅ og tisse. Han drar opp buksesmekken mens jeg snakker til ham.

- Har du det bra som nazist?

- Ja. Etter at jeg ble nazist, har jeg ikke fått bank mer enn én gang.

- Fordi de andre nazistene støtter deg?

- Kanskje. Men egentlig stoler jeg ikke på noen. Egentlig ville jeg sagt til alle: «Dra til helvete. Det gjelder bare penger.» Og hvem har alle pengene? Det er jødene. Og det hater jeg.

Han klør seg på knottbittene i hodet, det flyr flass til alle kanter.

- Hater?

- Ja. Det finns alltid litt hat et sted. Lengst inne.

- Hvor har du hatet?

- I hjertet.

- Gjør det vondt?

- Ja, sier han, og ser ut over riksvei 41.

- Ja. Det gjør vondt hver eneste dag.

SIEG HEIL: Gjengen på haugen roper i kor. Nå skal det heiles, danses og drikkes starköl på det rødmalte torpet ved vestkysten.
NAZIST: -Hitler er død og Hess er død, sier Jimmy (20). Han mener det er synd at det ikke finnes noen å se opp til lenger.