Anthony Reynolds er en svipptur i Tigerstaden. Reynolds? Vokalist i det absolutt superbe, britiske bandet Jack.
Bowie, Velvet, Walker
- Jeg hadde en visjon en kveld, svarer han på spørsmål om hvordan Jack ble til.
- Jeg syns jeg så Scott Walker som vokalist, med Velvet Underground som komp. Det måtte bli Jack.
Da befant han seg i Cardiff, Wales. Året var 1992.
Med denne forklaringa i bakhodet, vil kanskje noen mene David Bowie er en merkelig musikalsk referanse. Warhol - Bowie - Velvet, javel - som ikoner.
Men Reynolds skjønner umiddelbart hvor vi hinter.
- Du tenker på «Pablo»? Ja, jeg veit at den likner «Sufragette City». Jeg ville lage en klassisk rock-sang, og er veldig klar over likheten - men gjør det noe?
Selvfølgelig ikke.
Kunstnerisk?
De er i ferd med å lansere sitt andre album. «Pioneer Soundtracks» kom i '96, men ble knapt nok distribuert her hjemme.
- Det er i samme stil, så absolutt. La meg si det er et slags utkast til «The Jazz Age».
Dét albumet kommer 17. august, og inneholder bl.a. en sang Reynolds har kalt «Cinematic». I teksten ramser han kunstnere av ymse slag; Picasso, Nico, Bukowski, Warhol, Fellini, Allen...
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
