Jack i jazz-alderen?

Anthony Reynolds er en svipptur i Tigerstaden. Reynolds? Vokalist i det absolutt superbe, britiske bandet Jack.

Bowie, Velvet, Walker

- Jeg hadde en visjon en kveld, svarer han på spørsmål om hvordan Jack ble til.

- Jeg syns jeg så Scott Walker som vokalist, med Velvet Underground som komp. Det måtte bli Jack.

Da befant han seg i Cardiff, Wales. Året var 1992.

Med denne forklaringa i bakhodet, vil kanskje noen mene David Bowie er en merkelig musikalsk referanse. Warhol - Bowie - Velvet, javel - som ikoner.

Men Reynolds skjønner umiddelbart hvor vi hinter.

- Du tenker på «Pablo»? Ja, jeg veit at den likner «Sufragette City». Jeg ville lage en klassisk rock-sang, og er veldig klar over likheten - men gjør det noe?

Selvfølgelig ikke.

Kunstnerisk?

De er i ferd med å lansere sitt andre album. «Pioneer Soundtracks» kom i '96, men ble knapt nok distribuert her hjemme.

- Det er i samme stil, så absolutt. La meg si det er et slags utkast til «The Jazz Age».

Dét albumet kommer 17. august, og inneholder bl.a. en sang Reynolds har kalt «Cinematic». I teksten ramser han kunstnere av ymse slag; Picasso, Nico, Bukowski, Warhol, Fellini, Allen...

- Finner vi dine favorittkunstnere i teksten?
- Noen av dem... sier han hemmelighetsfullt.

- Er du allment kunstinteressert?

- Jaaaa, jeg er vel det. Han drar litt på det.

- Jeg er blitt det gjennom popmusikken. Jeg er ikke flink eller velutdanna på noe vis, men kanskje kan de som hører sangene mine fatte interesse på samme måte som jeg sjøl gjorde det?

Herja pop-stjerner

Jack gjør enkelte konserter i mellom-Europa i september, og i november står en Europa-turné på planen.

Noen dato i Oslo er så langt ikke satt, og hva kan han si - annet enn at han håper? Denne gangen rakk han ikke mer enn regntunge Oslo-gater, og han har lyst til å se museene, biblioteket...

- Hva handler «Saturday's Plan» egentlig om?

- Alle gutter går på klubb - i bunn og grunn for å få seg et nummer, ikke sant?

Plutselig befant jeg meg i et forhold, og skjønte at alt jeg trengte hadde jeg innafor husets fire vegger. Med ett var leiligheten like stor som verden, mens ute ble... bittelite.

- Den minner meg om The Verves «Drugs Don't Work».

- Virkelig? Det er en nydelig sang. Jeg tror Ashcroft skrev den etter at faren hans var gått bort.

- Og «Nico's Children» - hva er bakgrunnen for den sangen?

- Som ungdom flest var jeg opptatt av pop-stjerner. Jeg ville så gjerne være like pen som dem: Bowie, David Sylvian, Scott Walker, Kate Bush, og spesielt Nico. Hun var Vogue-modell, og en dag så hun bare så herja ut.

Hvorfor ble disse folka hekta på heroin? Plutselig oppdaga jeg at jeg ble tiltrukket av nettopp slike damer.. jeg gikk ut med jenter som var enda mer fucked up enn meg sjøl. Å nei, tenkte jeg. Nå vil jeg hjem til mamma!

En plan for lørdag

«Lolita Elle» er ute på en EP, mens «Steamin'» er rett rundt hjørnet som singel. Flotte sanger begge to, men vi gir deg en touch av den fineste sangen på albumet: «Saturday's Plan»:

Saturday's Plan
Komponist: Reynolds/Scott / Telia Internett
Copyright: Too Pure

«The Jazz Age» anmeldes søndag 16. august.