Jacques Tati

Gitarist Knut Værnes har komponert en knippe melodier og fått med seg jazzkameratene Kim Ofstad og Frode Berg og laget variasjoner over et urbant jazzpop-tema.

Albumet omfatter ballader, pen pop og mer udressert rock'n'jazz i relativt fri form. Det er variasjonene som først slår meg; Værnes' akustiske og elektriske brillianse og den rytmiske eleganse som bassist Berg og trommeslager Ofstad tilfører låtene. Det gir et luftig og lett preg, samtidig som innholdet spenner fra det rastløse til det rolige. At Bugge Wesseltoft (keyboards) og Nils Petter Molvær (trompet) stikker innom og sier hei på halvparten av låtene, skaper fin forandring.

Værnes er en allsidig musiker, men som komponist synes begrensningene tydligere. Jeg vil ikke bruke ordet kjedelig om enkelte låter, men alt er langt ifra like interessant.