INNSTRÅLING: James Blake har nok litt å gå på når det gjelder utstrålingen på scenen, men det gjør ikke noe når den bassbefengte popmusikken hans gjør seg så bra i konsertformat. Foto: Eirik Helland Urke / Dagbladet
INNSTRÅLING: James Blake har nok litt å gå på når det gjelder utstrålingen på scenen, men det gjør ikke noe når den bassbefengte popmusikken hans gjør seg så bra i konsertformat. Foto: Eirik Helland Urke / DagbladetVis mer

Jada, han leverer også i konsertformat

James Blake sang duett med seg selv.

KONSERT: Det store spørsmålet før James Blakes imøtesette konsert på Roskilde i kveld, var hvordan hans noe innadvendte og tidvis kun stemmebårne popmusikk ville fungere på en scene.

Det var i etterkant godt å konstatere at man ikke hadde noe å bekymre seg for.

Kontrastene mellom Blakes forvrengte og såre stemme og den tjæretjukke dubstepbassen kom ekstra godt frem fra scenekanten.

Han brukte stemmen sin som et eget instrument som han kutta i og la i loop, og kunne dermed flere ganger synge duett med autotuneversjonen av sin egen stemme.

Med et i utgangspunktet begrensa låtutvalg - han har kun gitt ut et halvtimes langt album - bygde han ut materialet sitt i konsertformat.

Gripende «Limit To Your Love» ble for eksempel utvidet med et Radiohead-på-«Reckoner»-aktig perkusjonstema, noe som gjorde at den framsto mer kjøttfull live enn på plate.

Gutten hadde godt av å komme seg ut av soverommet, altså.