KONSEKVENSER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (t.v) følger med mens professor Grete Brochmann legger fram konklusjonene fra Brochmann II-utvalget, som leverte sin rapport om kostnadene ved høy asylinnvandring 1. februar i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KONSEKVENSER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (t.v) følger med mens professor Grete Brochmann legger fram konklusjonene fra Brochmann II-utvalget, som leverte sin rapport om kostnadene ved høy asylinnvandring 1. februar i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Alyspolitikk

Jægerens blinde øyne

Når vi skal føre en ansvarlig asylpolitikk kan vi ikke bare bruke føleri og utropstegn - vi må tenke klart og holde hodet kaldt.

Meninger

I et innlegg i Dagbladet mener statsviteren Øyvind Jæger regjeringen fører en ussel og ynkelig asylpolitikk, og hevder glatt at masseinnvandringen til Europa ikke har ført til noen negative konsekvenser. For å mene det holder det ikke å være døv på ett øre, man må være blind på begge øyne.

Hans korte innlegg er preget av 11 utropstegn. Frp og regjeringens politikk får en lemfeldig omgang med merkelapper som ussel, ynkelig og han mener vi ikke bryr oss om nød og faenskap rundt omkring i verden. Heldigvis er ingenting av dette riktig. Dette er et klassisk eksempel på forskjellen mellom de som tilhører den strenge og rettferdige asylpolitiske linjen, opp mot de som tror vi kan redde flest mulig ved å åpne grensene til Norge. Han mener nemlig Europa ikke har fått noen store konsekvenser av den rekordstore asylstrømmen som slo innover kontinentet i 2015.

Den innvandringsliberale linjen vil innebære å ta imot langt flere asylsøkere til Norge. Vi skal selvsagt hjelpe dem som har et beskyttelsesbehov, og det gjør Norge på en god måte. Det som er uheldig med å erklære grensene for åpne og ønske alle velkommen, er at forrige gang det skjedde kom det også veldig mange økonomiske migranter som overhodet ikke har et beskyttelsesbehov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når vi skal føre en ansvarlig asylpolitikk kan vi ikke bare bruke føleri og utropstegn - vi må tenke klart og holde hodet kaldt.

Norge er tross alt et land med omtrent 5 millioner innbyggere. I verden er det over 65 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt. Vi har nylig fått nok en rapport fra Grete Brochmann og hennes utvalg som påpeker de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Det vil kunne bety velferdskutt, økte skatter, mindre samhold og at tilliten i samfunnet vårt forvitrer.

Hverken jeg, Listhaug eller regjeringen fører en streng asylpolitikk for å være fæle med mennesker. Selv om innvandringsliberale åpenbart prøver med det samme klistremerket gang på gang, har folk flest for lengst våknet. Norge kan ikke føre en kortsiktig og følelsesstyrt asylpolitikk. Det vil føre til store konsekvenser for Norge og vårt samfunn.

I følelsesskyen til Jæger benektes konsekvensene av masseinnvandringen til Europa. Jeg håper han kan fortelle det til Tyskland som tok imot over én million asylsøkere i 2015. Eller til Italia og Hellas, som har opplevd at systemene nærmest har raknet i møte med hundretusenvis av migranter. Si det gjerne til Sverige, som har områder som er blitt forvandlet til ghettoer, hvor politiet selv sier at de er i ferd med å miste kontrollen.

Jeg vil ikke at asylpolitikken vår, og hvilken velferdsmodell vi skal ha i fremtiden, skal avgjøres av innvandringsliberale med innfallsmetoden. Norge har store integreringsutfordringer med de mange av innvandrerne som allerede bor i Norge. Brochmann-utvalget påpekte også at vi i altfor stor grad ikke har lyktes med en vellykket integrering.

Det store paradokset til Jæger og innvandringsliberalerne er at de heller ikke vil lykkes med å hjelpe flere flyktninger med denne politikken.

Den er rett og slett korttenkt, full av negative konsekvenser og oppnår ikke målet. For Norge, som sikkert Jæger også er enige i, kan ikke reelt ta imot nok flyktninger til at det virkelig vil føre til en bukt med problemet. Det ville iallfall vært galskap. Det som derimot det vil føre til er at vi må bruke mer av Norges bistandsbudsjett på innvandringskostnader i Norge. Det har Sverige også måtte gjøre, og de har endt opp med å bruke mer på migrasjonskostnader enn de gjorde på hele forsvaret. Dette fører igjen til at vi får langt mindre å bruke i nærområdene der de aller fleste flyktningene faktisk befinner seg. De som ikke har råd til å betale menneskesmuglere til å reise helt til Europa.

På grunn av at Frp og regjeringen har fulgt en streng og fornuftig asylpolitisk linje, har signaler, grensekontroll, europeiske avtaler og en innstramningspakke ført til den laveste asyltilstrømmingen på 20 år i 2016. Det betød at vi kunne for noen måneder tilbake bevilge 500 millioner mer til Syrias nærområder. Det er penger vi måtte brukt i Norge, hadde det vært opp til den andre siden - for å hjelpe langt færre til en mye høyere kostnad.

Vi fører ikke en streng asylpolitikk for å være slemme. Vi fører en streng asylpolitikk for det er helt nødvendig. Vi må hjelpe flest mulig av de som trenger hjelp, og selv om vi lever i et rikt land har vi også begrenset med ressurser. Da må vi rette de inn til humanitær hjelp i nærområdene. De som aldri har råd til å betale menneskesmuglerne fortjener også utdanning, helsehjelp, klær, mat, medisiner og et tak over hodet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook