- Jag vil knulla!

Møt den svenske, halvalkoholiserte, løsnebbede og alltid kåte fetteren til Donald Duck.

Dagens helt heter Arne And. Han får sjelden «dyppa den», som han sier selv.

ARNE AV ARTEN AND ser nesten helt lik ut som Disneys Donald. Han røyker og drikker en del mer, og er større i nebbet enn nebbet i Andeby, som kan være ganske frekk selv.

Arne And er som Donald en tegneserie. Det handler om en ensom and med hang til alkohol. Arne har poetiske ambisjoner, men mest av alt har han lyst på den perfekte dama, eller egentlig vil han ha hvilken dame som helst. Politisk hører Arne til på venstresida, mest fordi han har så lite penger, antakeligvis. På Deichmanske bibliotek i Oslo kan du stifte nærmere bekjentskap med nebbet fra og med i morgen 16.00.

MANNEN BAK MAKKVERKET heter Charlie Christensen. Han er svensk, og skaperen av 90-tallets største tegneseriesuksess både i Sverige og Norge, nemlig stakkars Arne And. Er det selvbiografisk?

- Året var 1983, och allting var åt helvete. Jag hade inget jobb, inga pengar og min flickvän hadde gått ifrån mig, forteller Christensen om starten på ulykken Arne And.

Arne er alltid blakk, ganske kynisk, god til å spy og bruker mesteparten av tida si i Stockholms barer på jakt etter vannhull og andre hull.

HVORFOR ELSKER VI denne ufyselige typen?

- Jeg tror serien har blitt så populær fordi den treffer det undertrykte i nordmenn og svensker. Det er tegneserieekspert Morten Harper som forklarer Fredag om Arne And. Han har lest serien med stor glede. Og han synes det er interessant at den ikke har slått særlig godt an i Danmark.

- Det tror jeg henger sammen med at danskene er mer liberale, ikke minst når det kommer til alkohol, sier Harper.

Det er alltid bra å se at noen har det verre enn seg selv. Det kan være grunnen til at vi elsker Arne And. Her presenteres vi virkelig for baksiden av det svenske folkhemmet.

- Gjenkjenningsgraden er høy. Dette er poengtert fortalt, godt tegnet, konsekvent stil og mye dialog, det fungerer godt, sier Harper, som anmelder tegneserier.

PÅ TORSDAG kan du spørre Christensen om han har hatt det som Arne. Du møter ham på Serieteket i Oslo. Han kommer til Norge for å åpne utstillinga med sine originaltegninger. Han skal også holde foredrag og vise lysbilder.

Her får du se hvordan Arne And så ut før den plastiske operasjonen og før løsnebbet.

DISNEY TRUET nemlig i sin tid opphavsmann Christensen med advokater og søksmål, fordi Arne og Doald tilfeldigvis er i slekt. Arne måtte under jorda en periode. Tegneren fikset så et mye spissere nebb til anda. Men fansen klaget, og da ble Arne tegnet inn i en karnevalsbutikk, der han kjøpte løsnebb. Han er ut som før, men advokatene har av en eller annen grunn sluttet å være nebbete.

ARNE BLE FØDT november 1983, i en svensk publikasjon kalt «399». Han forsvant i fem år. Berømmelsen tok av da han fikk fast tilholdssted i avisen «Metallarbetaren», nå «Dagens Arbete», i 1987.

Seriene er samlet i fire album som også er oversatt til norsk og dansk, og igjen samlet i innbundet form som «Arne Ankas samlade verker». For dem som ikke kan få nok anbefales «Bombad och sänkt», Arnes selvbiografi, også ført i pennen av Christensen.

NYTTIG AND? Arne kan muligens hjelpe deg med å forstå de grunnleggende driftene i deg. Den anerkjente svenske historikeren Peter Englund har skrevet at Arne And er den som har hjulpet ham med å skjønne og godta dagen-derpå-kåtheten.

Morten Harper trenger ikke betenkningstid for å servere sitt Arne And-gullkorn:

- Å tenke før man snakker er som å tørke seg i rævva før man driter.

Flere slike gullkorn får du på Deischmanske bibliotek på Grünerløkka torsdag. Utstillinga åpner 16.00. Det er gratis inngang. Og du kan se Arne helt fram til 14. oktober.

Les mer og sjekk en rekke And-striper i Torbjørns tegneserieguide.

SELVBIOGRAFISK?</B> Tegneserieforfatteren Charlie Christensen drikker i alle fall øl som Arne And. Torsdag møter du ham på Deichmanske bibliotek i Oslo.
<B>KJENNER SEG IGJEN:</B> Tegneserieekspert Morten Harper mener Arne And er så populær fordi folk kjenner seg igjen i hans sørgelige liv.