Onlinedebatten om Young Adult-litteratur

Jager forfattere av ungdomsbøker hvis de ikke er følsomme nok

En rekke bøker er holdt igjen eller trukket tilbake fordi nettbaserte leserflokker mener de ikke er følsomme nok overfor minoriteter.

PRESSES UT: Flere ungdomsforfattere må trekke bøkene sine etter kritikk om at de ikke er følsomme overfor minoriteter, og stadig flere forlag hyrer "følsomhetslesere". Foto: Shutterstock / Scanpix
PRESSES UT: Flere ungdomsforfattere må trekke bøkene sine etter kritikk om at de ikke er følsomme overfor minoriteter, og stadig flere forlag hyrer "følsomhetslesere". Foto: Shutterstock / ScanpixVis mer
Kommentar

Forfattere av internasjonale ungdomsbøker bør ha både en finstemt følsomhet og elefanttykk hud. De siste årene har nemlig debatten om sjangeren blitt en slagmark, der flere unge forfattere er blitt presset til å trekke bøkene sine, gjerne verk det har knyttet seg store forventninger og dyre kampanjer til, etter nettbaserte klager om at de ikke er progressive nok i skildringen av etniske, kulturelle eller seksuelle minoriteter.

Reaksjonene er ofte basert på lekkede utdrag eller sammendrag av bøkene. I fjor skjedde det med Amèlie Wen Zhao. Zhaos debutroman, «Blood Heir», var lagt til et fantasirike der det foregikk en stammekrig. Romanen ble beskyldt for å være «anti-svart» på grunn av beskrivelsen av slavehandel og av etniske motsetninger. Flere bokbloggere erklærte at de ikke ville anmelde boken. Selv om Zhao forklarte at hun hadde vært inspirert av sin kinesiske bakgrunn og ikke slavehandelen fra Afrika, ba hun til sist forlaget om å holde tilbake romanen. En av forfatterne som hadde kritisert Zhao, Kosoko Jackson, opplevde i våres noe lignende: Romanen «A Place for Wolves», som handler om en homofil kjærlighetshistorie under krigen i Kosovo, fikk hard kritikk for å sette en privilegert amerikansk hovedperson opp mot en albansk skurk, med et folkemord som kulisse.

Jackson beklaget at han hadde vært ufølsom og ba forlaget trekke boken. Forfatter Heidi Heilig, som hadde gitt Jackson gode skussmål, ba om unnskyldning overfor de hun hadde såret og trakk tilbake sin anmeldelse.

Denne typen motstand, gjerne artikulert gjennom nettstedene Twitter og Goodreads, er noe av årsaken til at forlag og forfattere i stadig større grad hyrer «følsomhetslesere». Hvis en forfatter vil skrive om en gruppe eller minoritet han eller hun ikke tilhører, kan de gi manuset til en leser som er innenfor disse minoritetene, som kommer med advarsler og forslag til endringer hvis de ser noe de synes er unøyaktig, stereotypt eller fordomsfullt. Kosoko Jackson, som er svart og homofil, hadde selv vært følsomhetsleser før han selv ble klandret for å være ufølsom.

Det hjelper ikke alltid heller: I 2017 lot Laura Moriarty flere muslimske lesere gå gjennom manuset til romanen «American Heart», for å se om det kunne støte noen. Selv om de ga grønt lys, ble romanen kritisert for å være en «hvit frelser-fortelling». Litteraturstedet Kirkus, som hadde gitt boken en god anmeldelse, tok ned anmeldelsen etter en klagestorm og sendte ut en offentlig beklagelse.

Så klart kan det hjelpe en forfatter å rådføre seg meg noen som har en annen bakgrunn enn dem selv. Hvis følsomhetslesere leser og brukes klokt, kan de gjøre litterære verk mer autentiske og presise i skildringen av bestemte livssituasjoner. Skjødesløse forfattere fortjener kritikk. Men systemet som omgir disse bøkene fremstår nå som angstfylt og tvangspreget, der forfattere tenker mer og mer på at et verk de har jobbet med i en årrekke, kan bli lagt i grus hvis de tråkker utenfor en svært smal sti.

Alexandra Alter i New York Times har påpekt at det er påfallende i hvor stor grad dagens tenåringsbøker formes av lesere, særlig lesere i opphisset flokk. Dermed oppstår også en fare for at støyen og grumset, det ambivalente og forutinntatte som også er en del av folk i sin alminnelighet, blir rensket ut, og at det entydige og ulastelige er det som i hovedsak blir stående igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.