Jager videre

Egentlig er det bare Tommy Lee Jones som gjør at du holder ut over to timer med «US Marshals». Men det går seint rundt i hodet på hans Sam Gerard.

Ikke Tommy Lees feil. Det er et fantasiløst manus som ødelegger for en god skuespiller. «US Marshals» er altså oppfølgeren til suksessen «Jaget». I den jaget Tommy Lee en uskyldsren Harrison Ford rundt USA og vant en birolle-Oscar. Nå ligger han i hælene på Wesley Snipes alias Mark Sheridan, hvit som snø, han også.

Kort sagt er dette en 130 minutters blåkopi av originalen, der vår mann spektakulært flystyrter med en fangetransport og gir seg til å halse rundt etter Sheridan. Sist var det et tog som gikk fløyten. Merkelig nok skjønner Gerard tidlig at rømlingen ikke er en vanlig slask, men så glemmer han det liksom et par timer. Med på jakten er agent John Royce (Robert Downey jr.). Muligens kom Downey rett fra sin berømte avvenningskur/soning til innspillingen. Han ser her ut til å trappe ned på valium, og Royce-rollen har bare en eneste, opplagt funksjon.

Hva de kan i Hollywood er sånt som flystyrter, fluktscener og bilkræsj. «US Marshals» leverer noen underholdende stunts. Ingenting kan heller helt ødelegge Tommy Lee Jones. Men resten er traurig rutine og oppfølgersyke. Det er da du begynner å undre deg over hvor fort armbrudd leges på film, hvorfor noen bestandig løper etter hurtigkjørende biler og hvorfor kvinner alltid flykter over murer i høye hæler og små, svarte designerkjoler.