SI IMOT: Europarådets «No Hate Speech»-kampanje mobiliserer nå ungdom i større og større antall i alle medlemslandene til å «si imot» på nettet, skriver generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SI IMOT: Europarådets «No Hate Speech»-kampanje mobiliserer nå ungdom i større og større antall i alle medlemslandene til å «si imot» på nettet, skriver generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Jagland: - Terroren må tørkes ut

Muslimske ungdommer trenger å høre noe annet enn at muslimene er problemet og at vi må ta oppgjør med islamismen.

Meninger

Here we go again: Med de samme bastante påstandene. Med de samme debattantene. I de samme talkshowene. Som om terroren ikke har hendt før.

Nå skal det igjen tas oppgjør med islamismen. Som om vi ikke har hørt det før.

Noe vi ikke har hørt: ISIS skal knuses en gang for alle i Syria. Men vi hørte at Taliban skulle knuses i Afghanistan og al-Qaida i Irak. Så, jo vi har hørt også det før.

Det er klart det må demmes opp militært mot ISIS i Syria. Men ISIS er ikke en normal fiende som man kan nedkjempe på slagmarken, som man kan skrive under en fredsavtale med og bli enig om utveksling av krigsfanger slik det skjer når en er vinner og en annen taper i en krig. Vi står rett og slett ikke overfor en normal militær motpart.

ISIS kan ikke bombes vekk, fordi de i nederlagets time vil flytte seg til andre steder, til andre sammenraste stater. ISIS må tørkes ut personellmessig og ideologisk.

Man må hindre nyrekruttering fra Midtøsten og Nord-Afrika. Men dette blir umulig hvis man ikke klarer å stoppe nyrekrutteringen fra Europa. Hvis Europa ikke klarer å få orden på seg selv, hvordan skal man da få orden på andre?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjonsplanen som utenriksministerne i Europarådet samlet seg om på ministermøtet i mai er viktige bidrag til å begynne å nøste .

Den starter med å slå fast at man må harmonisere lovgivning når det gjelder kampen mot fremmedkrigerne. Europarådet ble bedt av FNs sikkerhetsråd om å utarbeide en tilleggsprotokoll til Europa-konvensjon om bekjempelse av terrorisme. Dette som en oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 2178. FN måtte nå som etter 9/11 ha hjelp av Europarådet til å sette de rettslige standardene. Tilleggsprotokollen ble lagt ut for undertegning i Riga for noen få uker siden. Et stort antall land undertegnet allerede første dag, deriblant alle de store landene. Konvensjonen etablerer standarder for hvordan man rettslig skal håndtere de som planlegger terroraksjoner og reiser utenlands for å utføre slike. Uten dette fortsetter det å være juridiske tomrom som terroristene kan utnytte.

Et annet juridisk tiltak er å sette fart i tilslutning til Konvensjon mot hvitvasking av penger og pengeoverføringer over grensene. Den legger grunnlag for harmonisering av lover i 47 land, noe som er helt nødvendig for å få bukt med en aktivitet som finansierer blant annet terrorisme. Etter angrepene i Paris melder nå en lang rekke seg for å undertegne konvensjonen. Igjen, uten felles lover blir politisamarbeid vanskeliggjort

Men harmonisering av lover er ikke nok. Aksjonsplanen fra mai tar utgangspunkt i hvor radikaliseringen finner sted. Blant annet på Internett. Europarådets «No Hate Speech»-kampanje mobiliserer nå ungdom i større og større antall i alle medlemslandene til å «si imot» på nettet.

Fengslene er et annet område der radikalisering skjer. Som kjent har Europarådet en helt unik stilling her. Vår overvåkningskommisjon CPT har adgang til hvilket som helst fengsel når som helst i 47 land. Dette nødvendiggjør at vi har et tett samarbeid med fengselsmyndighetene, et kontaktnett som vi nå kan utnytte. I løpet av kort tid legger vi fram råd og retningslinjer til fengselsmyndigheter om hvordan de kan hindre radikalisering. Vi mobiliserer også vårt ungdomsnettverk for arbeid i fengslene og andre steder der ungdom kan radikaliseres. Mourad Benckellalli er et eksempel på en slik ungdom. Han ble med i et terrornettverk, reiste til Afghanistan, men havnet på Guantánamo og satt der i to og et halvt år. Ble løslatt og reiser nå rundt og snakker om hvor ødeleggende det er for en selv og familien å bli med i terrorvirksomhet. Han kom direkte fra en turné i Canada til vårt Globale Forum i forrige uke og vil gjerne bygge opp et større nettverk av «omvendte» ungdommer.

Skolene vil være avgjørende. Europarådet lagde i sin tid et systembasert på vitenskapelige metoder - for hvordan man skal lære unge mennesker språk på forskjellige klassetrinn. Dette er i bruk over hele kontinentet. Nå gjør vi det samme når det gjelder skolenes ansvar for å lære barn og ungdom hva det vil si å være en samfunnsborger i Europa. Også det har vi gjort på et vitenskapelig grunnlag. Dette er nå ute til testing i en lang rekke skoler. De 47 landenes utdanningsministere vil på en spesiell sesjon neste år få dette til diskusjon og oppfølging.

Et siste poeng som kanskje er det viktigste: muslimske ungdommer må få noe å være stolte av. De hører hver dag at det er noe galt med islam, at man må ta et oppgjør med islamismen, at de landene de kommer fra bare bidrar til krig og kaos. Dette kverner oppe i hodene deres. Samtidig mener de at muslimene er blitt angrepet igjen og igjen. De viser til Afghanistan, Irak, Libya og den urettferdige behandlingen av palestinerne.

Muslimske ungdommer trenger å høre noe annet enn at muslimene er problemet og at vi må ta oppgjør med islamismen.

Disse ungdommene trenger en annen fortelling. De trenger å høre fortellingen om at islam og de områdene de kommer fra har vært viktig for den europeiske sivilisasjon. Det finnes en stolt felles historie av påvirkning over Middelhavet.

Direktøren ved biblioteket i Alexandria, Dr. Serageldin, arbeider nå for Europarådet sammen med Baronesse Warsi fra Storbritannia, som selv er muslim og en fremtredende politiker og samfunnsdebattant, med å skape en slik fortelling. Denne fortellingen kan bli et viktig hjelpemiddel for alle som vil snakke bedre og lettere med unge mennesker i Europa.

Dr. Serageldin er blitt en entusiastisk tilhenger av det Europarådet kaller «demokratisk sikkerhet», dvs. hvor viktig rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter er for sikkerhetspolitikken.

Vi så det i Ukraina. Krisen startet på grunn av korrupsjonen i landet. Den utviklet seg fordi det ikke fantes et uavhengig rettsvesen, frie medier og et parlament som var i stand til å kontrollere den utøvende makt. Ungdommen var lei og gjorde revolusjon. I revolusjonens øyeblikk var landet svakt, og vi kjenner til hva som skjedde. Det ble et stort sikkerhetsproblem for hele Europa. Likevel løper mediene som gale etter militærretorikk og konfrontasjon.

I Tunis var forløpet det samme. Grønnsakhandleren satte fyr på seg selv for å protestere mot korrupsjonen og vanstyre. Dette satte store deler av Midtøsten og Nord-Afrika i brann. I Tunis var revolusjonen folkets eget verk, og de dominerende politiske og religiøse kreftene i landet sto sammen om å skrive en grunnlov og bygge institusjoner.

I Libya startet det hele også med et folkelig opprør. Men bombeflyene avløste folkets opprør og førte til en fullstendig oppløsning av staten. Syria er en enda større tragedie. Men også der ser vi nå resultatet av regimer som syntes å være stabile, men som kollapser rett foran øynene på oss fordi de ikke har hatt uavhengige institusjoner som kan sikre menneskerettigheter og hindre korrupsjon.

For å redde denne regionen og oss selv, la oss starte med å tørke ut grunnlaget for terrorismen - ved å bekjempe terrorismen hos oss selv på rettsstatens grunnlag og bygge rettstater på den andre siden av Middelhavet. Tunis har vist at det er mulig, og fikk rettmessig Nobels fredspris for det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook