KLASEBOMBEN: Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland må igjen tåle kritikk, etter tildelingen av årets fredspris til EU. 
Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
KLASEBOMBEN: Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland må igjen tåle kritikk, etter tildelingen av årets fredspris til EU. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Jagland er en ørret

Ingen dyp tenker, men får styrke ved å ha hodet mot strømmen. John Olav Egeland kommenterer.

MAN KAN SI HVA man vil om Thorbjørn Jagland — og det er det mange som gjør — men han gjør ikke verden kjedeligere.

Nobelkomiteens leder er et intenst politisk menneske. Det er i seg selv ikke uvanlig. Når Jagland likevel blir et særtilfelle, er det fordi han insisterer på at refleksjon, visjon og handling er en sammenhengende kjede.

Jagland er kanskje ingen dyp tenker, men han er en ørret: En skapning som henter sin styrke ved å stå med hodet mot strømmen. Å gi fredsprisen til EU når unionen er i dyp krise, viser at Thorbjørn Jagland ikke er noen medgangssupporter.

Hvis noen trodde det.

DET MERKVERDIGE er at denne bunnsolide sosialdemokraten fra Lier så konsekvent utfordrer den kompakte majoritet. Hans politiske treffsikkerhet er ofte bedre på å skape forargelse enn på substans, men den står seg over tid.

Fredsprisen til krigspresident Barack Obama var et skudd i blinde.

Selv prisvinneren så ikke poenget.

EGENSKAPER SOM EN ØRRET: En skapning som henter sin styrke ved å stå med hodet mot strømmen. Å gi fredsprisen til EU når unionen er i dyp krise, viser at Thorbjørn Jagland ikke er noen medgangssupporter. Foto: Colorbox
EGENSKAPER SOM EN ØRRET: En skapning som henter sin styrke ved å stå med hodet mot strømmen. Å gi fredsprisen til EU når unionen er i dyp krise, viser at Thorbjørn Jagland ikke er noen medgangssupporter. Foto: Colorbox Vis mer

FREDSPRISEN TIL den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo kan derimot bli historisk som markør mot et politisk system som forener ettpartistaten med eventyrkapitalisme.

At Nobels fredspris nå er tildelt EU i verdens mest EU-fiendtlige land, føyer seg pent i Jaglands mønster som politiker og menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er og blir en vandrende klasebombe.

JAGLANDS PERSONLIGHET medvirket til at hans tid som statsminister og partileder ble nokså kort. Insisterende avvikere er sjeldent samlende, men det er ofte slike personer som skaper nye ideer.

Jaglands største nederlag som norsk politiker var latterliggjøringen av prosjektet «Det norske hus». Jeg husker godt kaldfliret og den selvgode latteren i stortingsrestauranten da statsministeren hadde vært på talerstolen med sin store visjon.

Herregud, mannen trodde det var mulig å forandre Norge!

Slikt må man lenger ut på landet med. I ettertid er det kanskje mulig å se at ideen om en ny pakt mellom kunnskap og statsstyre hadde mye for seg.

John Olav Egeland kommenterer tildelingen av Nobels fredspris til EU.

Foto: Even Bast / Dagbladet
John Olav Egeland kommenterer tildelingen av Nobels fredspris til EU. Foto: Even Bast / Dagbladet Vis mer

DEN NORSKE NEI-SIDEN nølte ikke ett sekund før den kom med sin fordømmelse av fredsprisen.

Fundamentalistene blant dem fortolket prisen rett inn i sin egen, norske virkelighet. Her var det ingen verkshøyde, ingen historisk forståelse av konfliktene i Europa.

SVs Audun Lysbakken var mer humørløs enn vanlig da han svingte pisken over EU-prosjektet. For Lysbakken er EU bare mørke.

En slik fundamentalisme er kanskje politisk gangbar når rundt 80 prosent av det norske folk er mot EU-medlemskap, men klokt er det ikke. En nei-bevegelse som bygger på massiv fornektelse av EUs resultater, vil i lengden lide nederlag.

FREDSPRISEN ER ingen støtte til EU som økonomisk system.

Begrunnelsen er knyttet til EU som historisk konfliktløser og som garantist for håndhevelse av menneskerettighetene. EUs rolle på disse områdene er langt fra perfekt. Akkurat nå utfordres prinsippene av de ytterliggående høyrekreftene som sitter ved makten i Ungarn.

Men bare den som er totalt historieløs vil benekte at EU har hatt en disiplinerende effekt på de krefter i Europa som søker identitetsbaserte konflikter og konfrontasjoner.

Det er lov å være dum, men særlig klokt er det ikke.

MED JAGLAND som leder i Nobelkomiteen, var det ikke til å unngå at prisen stiller krav og har en retning.

I sin tale trakk han inn EUs forhold til Tyrkia, et tema som er meget følsomt innad i unionen. Markeringen kan bare tolkes som at Jagland mener tyrkisk EU-medlemskap bør være unionens neste, store fredsprosjekt.

Et Europa som har rom for 70 millioner tyrkiske og kurdiske muslimer, vil være en kraftfull markering av politisk og menneskelig fellesskap.

I motsetning til hva høyreekstremistene tror, er en slik utvikling lite sannsynlig. For tida har EU mer enn nok med å overleve finans- og gjeldskrisene.

SELVSAGT ER FREDSPRISEN til EU kontroversiell.

Det er heller ikke noe nytt at Nobelkomiteen ikke alltid er treffsikker i valg av kandidater.

Følg oss på Twitter

Man skal likevel være godt nedsyltet i indrepolitiske betraktninger for ikke å se at EU har hatt — og har — en rolle som konfliktløser og som agent for menneskerettighetene.