Jagland og Nobelprisen

Ingress

Meninger

Thorbjørn Jagland er en type politiker som alltid skaper uro. Hans form kan være direkte og udiplomatisk. Hans politiske ideer er ofte kontroversielle, uvanlige og har skiftende kvalitet. Jagland har en tendens til å legge seg på tvers i landskapet når de styrende vil ha fri bane. Derfor er han omstridt i sitt eget parti, men også blant dem som i dag sitter med regjeringsmakten. Samtidig er det ingen som kan tvile på at Thorbjørn Jagland har stor integritet. Han er villig til å ta belastningene når han beveger seg inn i vanskelig terreng.

Som leder av Nobelkomiteen har Thorbjørn Jagland vært med på både tvilsomme og svært gode pristildelinger. At USAs president Barack Obama fikk prisen kort etter at han avga eden som president, står seg dårlig i ettertid. Obama bidro til nedbygging av stormaktenes lagre av kjernefysiske våpen, men er også den politiker som har gått lengst i å bruken av ny militærteknologi. Bruken av førerløse fly, også kjent som droner, er et nedslående bidrag til avhumaniseringen av væpnede konflikter. Obama har heller ikke holdt løftet om å avvikle fangeleiren på Guantánamo.

På den annen side var tildelingen av Nobels fredspris til den opposisjonelle, kinesiske aktivisten Liu Xiaobo både modig og framsynt. Som kjent har denne tildelingen skapt store problemer i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina. Dalai Lamas besøk understreker hvordan saken skaper spenninger og skillelinjer. Ikke minst har regjeringens håndteringen av den tibetanske lederen, med diskret støtte av Arbeiderpartiet, vist en aktiv vilje til å underkaste seg kravene fra det kinesiske regimet. At krefter i Høyre har tatt til orde for å skifte ut Thorbjørn Jagland i Nobelkomiteen, er derfor ikke så merkelig. Et slikt grep vil sende en melding til Beijing om at Norge tar avstand fra Nobelkomiteens valg av Liu Xiaobo som fredsprisvinner.

At spørsmålet om å bytte ut Jagland i det hele tatt blir reist, vitner om svært dårlig dømmekraft. Etter det Dagbladet kjenner til har Kina, via diplomatiske kanaler, gitt uttrykk for at en utskiftning vil være et bidrag til en normalisering av forholdet mellom de to landene. Hvis regjeringen gir etter for et slikt press, vil Norge framstå som totalt prinsippløs, føyelig og svak. Det vil også avkrefte det bildet både den sittende og den forrige regjeringen har gitt Kina: At Nobelkomiteen foretar sine valg uten påtrykk fra den norske regjering.

Det viktigste nå er å sørge for at Nobelkomiteen står helt fritt i sine prisutdelinger. Hvis det ikke skjer, vil prisens betydning forvitre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.