LEVENDE LEGENDE: Jahn Teigen er allerede slått til ridder av St. Olavs orden og har fått statue hjemme i Tønsberg. Nå troner han alene i den nye oversikten over norske klassikere. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
LEVENDE LEGENDE: Jahn Teigen er allerede slått til ridder av St. Olavs orden og har fått statue hjemme i Tønsberg. Nå troner han alene i den nye oversikten over norske klassikere. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Jahn Teigen på tronen

Gjengen bak «Norske klassikere» har vært på skattejakt i norsk popkultur. Der ruver Jahn Teigen over alle andre.

Se kulturjournalistenes nøye utvalgte tips her.

- Vi ble ganske overrasket over at Jahn Teigen kom øverst på lista, sier Dagbladets egen Sven Ove Bakke.

Sammen med journalistkollegene Inger Merete Hobbelstad, Vidar Kvalshaug og Morten Ståle Nilsen har han akkurat sluppet boka «Norske klassikere», som kroner Jahn Teigen til popkulturens ubestridte konge. Han har vært sentral i hele åtte av etterkrigstidens norske klassikere, og medvirkende på enda flere.

Morten Harket er den eneste som kan måle seg av levende kulturpersonligheter, med seks tilskudd til boka.

Kongelig størrelse - Jahn Teigen var jo overalt. Norges eneste samlende popstjerne. Det er bare riktig at han topper lista, sier Morten Ståle Nilsen.

- Jahn Teigen var med i mitt første popøyeblikk: jeg skulle se Kongsvinger spille mot Eik i 1983-4. Da kom han i helikopter for å se favorittlaget Eik spille. Det var mens han var på topp, gift med Anita Skorgan og alt. Anita Skorgan og Jahn Teigen var mer kongelige enn Sonja og Harald på den tida, sier Sven Ove Bakke.

- De som var store før, var så mye større. Det var en kanal, og færre artister. I dagens fragmenterte, rastløse medievirkelighet er det vanskelig å tenke seg at noen kan bli like store.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt klassikerbegrep Siden vi ikke har enestående størrelser som Jahn Teigen lenger (selv om Morten Abel prøver å oppføre seg like eksentrisk, ifølge boka), måtte forfatterne gjenoppfinne klassikerbegrepet.

- Vi har brukt et ganske raust begrep, et som favner bredt, forteller Inger Merete Hobbelstad.

I dag kan både tv-farsotter og akademisk litteratur være popkulturelle klassikere.

- Som noen påpekte har vi en dobbeltside med Rune Rudberg på den ene siden og Tor Ulven på den andre.

- La meg kaste ut en brannfakkel: selv om Jon Fosse er en stor kunstner, har Marve Fleksnes betydd mer for norsk kultur, sier Vidar Kvalshaug.

Vågale valg Hva kjennetegner en klassiker da? Den bør være seiglivet, og formende på en eller annen måte. Eller den kan være noe vi alle kan snakke om, noe vi alle husker. Og det er ikke alltid den åpenbare kandidaten.

- Vi tok for eksempel ikke med Erlend Loes «Naiv.Super», men den første Kurt-barneboka hans, «Fisken». «Naiv. Super» var veldig på ballen, veldig i sin tid. Men «Fisken», den står seg fortsatt, sier Vidar Kvalshaug.

Skattejakt Oppdagelsene har vært mange i løpet av den to år lange skattejakten på norsk populærkultur.

- Men det morsomste har vært å se hvordan en eller annen stort sett var tidlig ute internasjonale trender, selv om man ofte sier norsk popkultur er sent ute, sier Vidar Kvalshaug.

Som at tidlig, norsk film var forbausende skitten.

- Den første «Olsenbanden»-filmen er sjokkerende kåt — prostituerte i hver scene, og stridseplet er et nakenbilde tatt med selvutløser, sier Inger Merete Hobbelstad.

Ikke minst var hennes nyvunne idol, filmskaperen Edith Calmar, banebrytende.

- Filmen «Døden er et kjærtegn» inneholder Norges første straffeknull. Den har et åpent, pragmatisk og realistisk syn på sex — i 1949!