Jaja, gutter... Takk for dansen!

IT-bransjen er full av fordommer og mangel på respekt.

FOR KORT tid tilbake, kom jeg over en artikkel om unge ledere med intervjuer og bilder - og med IT-bransjen godt representert. Sterk lesning. Det tok litt tid å komme seg til hektene!Blanke, strykefrie og duggfriske og aldri så lite selvgode, sto de med den største selvfølgelighet og hevdet sin fortreffelighet og velegnethet som ledere, samtidig som de lot seg avbilde med sine artsfrender, kollegene og de underordnede.Hvis det var aldersforskjell på 16 dager på de avbildede, må det være maks, og hvis ikke det sier noe om egnetheten til disse lederne, ja så neimen om jeg vet, gitt.Nå kan jeg, med bakgrunn i fem års resultatløs jobbsøking i IT-bransjen, vise til solid statistisk materiale, som ikke bare vitner om bransjens og ledernes sneversyn og fordommer, men også om mangel på alminnelig folkeskikk. (For ordens skyld : Min kompetanse dekker i alt 25år med CAD, databaser (Oracle), utvikling av GUI, objektorientert utvikling og modellering, webutvikling (HTML / CSS / DHTML / Javascript / ASP / JSP / ActiveX) + utvikling av dokumentasjon og brukerhåndbøker, ansvar for kurs/opplæring, konsulentvirksomhet, og ledererfaring - alt med stor entusiasme og både i små og store prosjekter og bedrifter.Jeg er en djevel til å få «ting til å funke», genial i brukergrensesnitt, en racer til å tilegne meg ny teknologi, skarp, energisk, og beskjeden kun når det er strengt tatt nødvendig.)

HVORDAN KAN jeg hevde at IT-bransjen og dens ledelse er fulle av fordommer? At det ikke er manglende interesse i markedet for mine faglige kvalifikasjoner som er forklaringen på manglende resultater i jobbsøkingen?Jo : Jeg har fra tid til annen kjørt «trykkfeil»-metoden. Jeg har trukket 10 år fra alderen, krympet lengden på CV-en tilsvarende, og sendt søknad. Smart? Nei, ikke veldig, for sannheten kommer før eller senere for en dag. Men det var nok! Nok til at de som mottok søknadene var interesserte - noe de selvfølgelig ikke var lenger da jeg gjorde oppmerksom på «trykkfeilen».Men altså : Av totalt 387 jobbsøknader med korrekt fødselsdato fikk jeg 387 avslag.Av totalt 35 jobbsøknader med «trykkfeil» var derimot 30 firma interessert i min kompetanse.Til sammenligning har jeg sendt åtte søknader på IT-jobber i engineering-/teknologi-bedrifter. Disse har resultert i fem jobb-intervjuer (hvorav ett førte til toårig midlertidig ansettelse).Hva skyldes denne åpenbare skjevheten?Når ble erfaringen for lang for IT-bransjen?Tror dere at statistikk og forskning, som påviser at 45+ medarbeidere både har lavere sykefravær, yter mer, er mer tilfredse, mer fleksible, mer kompetente (og mer edruelige i forhold til kompetansen) og mer lojale enn sine yngre kolleger - at dette er løgn og tullprat?Tror dere kanskje at alle over 45 trenger ekstra plass til gåstoler, inkontinensbind, gebiss, høreapparat og matpakker med gammelost? At vi er konstant redd for veskenappere, evolusjonslære, PC-er, erogene soner, kommunister, kondomer, piggtrådmusikk, republikanere, potetmangel og fjerning av svartsladden?At vi spiller plagsom og irriterende høy trekkspill- og Rune Rudberg-musikk fra gamle reiseradioer når vi er på jobb? At vi ikke kan jobbe overtid fordi vi må hjem til gullfisken vår Tulla, bake boller til barnebarna, stoppe strømper, spise kjøttkaker med stuet kål og så hvile middag til neste morgen?At vi ikke ser uten to par tykke hornbriller, at vi må ha en tupplur etter lunsj, at vi ikke har hørt om Harald Eia, klamydia, mikrobølgeovner og Ozzy??Herregud - Ozzy ble OPPFUNNET av oss!!!!Ungdom går kledd i dårlige kopier av klærne vi gikk kledd i.Kanskje de tror at alderen ikke kommer til å innhente dem?O, hellige enfold!

NEI, JEG har en teori - basert på mine fordommer :Jeg tror rett og slett at en stor del yngre mennesker - også bedriftsledere og personalansvarlige - har vokst opp kun med sine samtidige rundt seg (bortsett fra lærere og foreldre, selvfølgelig). De er 1. og 2.generasjons innflyttere til urbane strøk. De tilbragte barndommen i barnehager med jevnaldrende, gikk på skole med jevnaldrende og går nå også på jobb, på pub, på ferie, på fest og firmafest med jevnaldrende.De har kanskje gått glipp av lange lyse sommerkvelder med tre og fire generasjoner samlet til grill og debatt ut i de små timer. De har ikke hatt anledning til å stikke innom og hjelpe bestemor med å få installert videospiller, ikke kjent bestefar og hørt ham juge om da han var ung mann. De har ikke kjent den åtte år eldre fetteren som hadde drag på alle jentene - ikke de to 16 år eldre tvilling-kusinene som ble vekselvis gravide og alltid gikk sist hjem fra fest - og heller ikke mors yngre søster Ida, som aldri «ble gift», men hadde en veldig god venninne hun delte leilighet med...Da er det kanskje ikke så rart at de føler utrygghet ved tanken på å ha en underordnet eller ansatt som er eldre enn dem selv?Eller kanskje det rett og slett er mangel på respekt?

JEG HAR altså sendt tilsammen mer enn 387 søknader på jobber i IT-bransjen de siste fem årene, og fått mer enn 387 avslag. Dette er ikke den fulle og hele sannhet.Jeg har fått 109 avslag.Resten hørte jeg overhodet ikke noe fra, og her kommer folkeskikken inn:Ingen skal fortelle meg at IT-bransjen ikke innehar kompetanse på hvordan man sender auto-svar for iallfall å meddele søkere om at søknaden er mottatt!Nei, gutter, ta dere en liten tur i tenkeboksen og vær ærlige med dere selv. Innse at holdningene dere har på lang sikt virker både innsnevrende og samfunnsøkonomisk ødeleggende. Selv har jeg i etterhvert tenkt tanken at jeg ikke er så sikker på om jeg ønsker fortsatt karriere i en bransje med et så slett menneskesyn. Kanskje må man heller prøve seg som aktmodell, seilskuteskipper, pokerspiller, negledesigner, vinsmaker, buddhist, klokker, focus-puller, gatemusikant, demagog, DFDS-ansatt, sjonglør eller fribryter?Det å være kvinne og snublende nær 50 er åpenbart et handikap. For å si det som en kjent svensk «filosof» sa det : «Jag är inte besviken! Jag är förbannad - jäkligt förbannad!»