Jakt på denne boka

Ny stor krimroman fra «hemmeligheten» Gunnerud.

BOK: Det skulle snart være unødvendig å si det, men her kommer det nok en gang: Jørgen Gunnerud er nasjonens fineste krimforfatter, og han blir bare bedre og bedre for hver bok. «Høstjakt» er hans sjuende roman, og et nytt høydepunkt i beretningene om Kripos-etterforsker Knut Moen.

Knut Moen er på jakt sammen med sin gamle venn og kollega, lensmann Asbjørn Gihle. Så går drapsalarmen, når Gihles betjent Odd Sørli brått dukker opp i jakthytta. Sørlis søskenbarn, Anne, som var nattevakt på en barnevernsinstitusjon, er funnet knivdrept, og en av ungdommene på institusjonen ble oppdaget med blod over hele seg. Han tilstår å ha drept Anne Sørli, og det virker opplagt inntil man begynner å gå den unge mannen nærmere etter i sømmene.

Uforutsigbart

Høstjakta er med andre ord ikke over for Moen. I et hus like ved institusjonen pågriper de en mann som oppfører seg truende, og inne i huset finner de en annen mann død. Sånn baller det på seg, og Moen har ennå ikke begynt arbeidet med å avhøre de ansatte på Lundby. For det viser seg at de er en uensartet gjeng, som ikke alltid drar i samme retning. Og mange av dem bærer på hemmeligheter som de ikke vil ha fram i dagen.

«Høstjakt» har et plott som er komplisert og uforutsigbart. Gunnerud legger ut rikelig med spor og villspor i den hensikt å forvirre både politi og leser. I tillegg gjør hans (som alltid) presise språk og treffende miljøskildringer «Høstjakt» til en stor krimstund. Han har den kombinasjonen av stort ordforråd og nøktern skrivestil som gjør at teksten aldri føles overlesset eller svulstig, men samtidig er informasjonsnivået høyt og framdriften stor.

Tilfredsstillende

Og alt dette får Jørgen Gunnerud til på godt under tre hundre sider. Han bringer saken til en tydelig og tilfredsstillende konklusjon. Noen vil kanskje synes at handlingen slutter brått og uventet. Men det passer godt til resten av romanen.