MULIGE PRESIDENTKANDIDATER: Øverst fra venstre: Tidligere visepresident, Joe Biden, senator Corey Booker, senator Kamala Harris, senator Elizabeth Warren. Under fra venstre: Senator Sherrod Brown, senator Bernie Sanders, kongressrepresentant Beto O´Rourke og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg. Foto: Photos by AFP
MULIGE PRESIDENTKANDIDATER: Øverst fra venstre: Tidligere visepresident, Joe Biden, senator Corey Booker, senator Kamala Harris, senator Elizabeth Warren. Under fra venstre: Senator Sherrod Brown, senator Bernie Sanders, kongressrepresentant Beto O´Rourke og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg. Foto: Photos by AFPVis mer

Jakta på makta

Nettet snører seg rundt den republikanske presidenten Donald Trump. Blir han sittende helt til neste valg, kan Demokratene likevel slite med å slå ham.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Mellomvalget ga et tydelig signal om at mange amerikanere har fått nok av kursen og den endeløse strømmen av kaos og skandaler under Trump. Demokratene ser ikke ut til å få en parademarsj til Det hvite hus i 2020 av den grunn.

Da den forventede seierskvinnen Hillary Clinton tapte i 2016, ga amerikanske velgere nemlig også et tydelig signal om at de har utviklet en dyp mistro mot de styrende elitene i begge partier. For første gang på flere tiår står Demokratene nå overfor et primærvalg som ikke er dominert av en Kennedy eller en Clinton. De mangler i det hele tatt en klar lederskikkelse og retning. Trump klarte dessuten å rive i stykker mange spilleregler for hvordan man bør gå fram for å bli president. Vi står dermed på terskelen til det som kan bli et særdeles kaotisk og splittende demokratisk primærvalg med et tredvetalls kandidater.

Striden i primærvalgkampen vil gå langs flere akser. En av dem er Trump. Alle som stiller til valg mot ham må ha en strategi for hvordan de skal takle en uberegnelig, løgnaktig bølle. Ved å møte Trump med Trumps metoder kan det fyre opp demokratiske velgere. Men det kan også fyre opp presidentens velgerbase. Og hvem ønsker å framstå som en dårlig kopi av Trump? Den sannsynlige kandidaten, senator Elizabeth Warren, er allerede utskjelt for å ha latt seg lure utpå av Trump til å ta en DNA-test for å bevise at hun har indiansk blod. Dersom det er mulig, er det trolig lurere ikke å la seg bli dratt inn i hans spill.

En annen faktor er alder. Noen av de mest kjente og populære kandidatene er langt forbi pensjonsalder. Tidligere visepresident Joe Biden (76) har bred appell blant hvite arbeiderklassevelgere, som var avgjørende for at Trump vant i 2016. Bernie Sanders (77) appellerer til venstresiden og mange unge og uavhengige velgere som misliker maktelitene. Men alderen kan bli et hinder for dem begge.

Ideologi vil selvsagt også spille en sentral rolle. De siste åra har venstrefløyen hos Demokratene vokst seg sterk. Kandidater som Sanders og Warren ønsker å dra partiet mot venstre, og det er ikke lenger tabu å kalle seg demokratisk sosialist. Kanskje ønsker velgerne en tydelig kurs bort fra Trump og republikanerne. Men en hard venstrekurs kan samtidig skremme vekk uavhengige sentrumsvelgere, som det finnes mange av i USA.

Demokratene er også blitt partiet for mangfold. Republikanske politikere er i all hovedsak hvite, rike, gamle menn, mens demokratene i langt større grad speiler hvordan demografien i USA endrer seg. De voksende minoritetsgruppene stemmer oftest på Demokratene, og i mellomvalget fikk partiet inn rekordmange kvinner, homofile og kandidater med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Afroamerikanske kandidater som senatorene Kamala Harris og Corey Booker eller latinamerikanske Julián Castro er blant dem som dermed ha gode muligheter. Men valgoppslutningen blant minoritetsgrupper er ofte lav. Spørsmålet blir da om Demokratene kan finne en måte å mobilisere disse gruppene på.

Som tidligere vil også geografi kunne spille en stor rolle. Kandidater, som er populære i de delstatene som holder primærvalg først, har en stor fordel. Vanligvis er det valgresultatene i de overveldende hvite og homogene delstater som Iowa og New Hampshire som blir toneangivende. I år vil California holde sitt primærvalg langt tidligere enn før. Dermed kan den svært mangfoldige og mest folkerike delstaten på vestkysten plutselig få langt større innflytelse. Kandidater som har gode sjanser til å vinne vippestater i selve valget, vil også kunne ha en fordel. Og dersom for eksempel stjerneskuddet Beto O´Rourke har en sjanse til å vinne valgmannsstemmene i den folkerike og tradisjonelt republikanske hjemstaten Texas, vil veien til Det hvite hus bli betydelig lettere.

Trumps seier for to år siden viste også hvordan kjendisfaktor kan bidra til å vinne presidentvalget. Mange av de aktuelle demokratene - kanskje med unntak av Sanders og Biden - er foreløpig temmelig ukjente. Selv om TV-dronninga Oprah Winfrey har avvist at hun vil stille, kan Trumps seier ha åpnet dørene for andre kjendiskandidater. Dette kan i så fall komplisere primærvalget for tradisjonelle politikere.

Så langt spriker det demokratiske feltet av mulige kandidater i alle retninger. Det kan være sunt og gi velgerne reelle alternativer. Men det kan også binde opp Demokratene i en kaotisk primærvalgkamp hvor de blir mest opptatt å hamre løs mot hverandre. For øyeblikket kan det være ett av svært få lyspunkter i Trumps tilværelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.