Jakten på en intim stemning

RISØR (Dagbladet): - Risør er den perfekte rammen rundt en sommerlig kammermusikkfestival, sier Lars Anders Tomter og Leif Ove Andsnes, kunstneriske ledere for den niende kammermusikkfestivalen som i dag åpner i sørlandsbyen. Og en ting til er de to helt enige om: Det er et umettelig behov for slike festivaler - både hos publikum og musikere. Men hvorfor all denne kammermusikken?

Det kommer stadig nye kammermusikkfestivaler i Norge. Risør kammermusikkfestival er etter hvert blitt en godt innarbeidet tradisjon. Neste år feirer den sitt tiårsjubileum.

- Hva er det med kammermusikk som fenomen som gjør at det er blitt så mange slike festivaler?

- Hvorfor vi har så kammermusikkfestivaler i Norge, mener du? Tomter ler ironisk før han blir alvorlig.

- I Finland har de ekstremt mange slike festivaler. De har vært tidlig ute i Europa, faktisk, og det er etter mønster fra slike finske kammermusikkfestivaler vi har bygd opp festivalen her i Risør. Tomter forteller at han var i Risør med Rikskonsertene da Bernt Lauritz Larsen luftet ideen om en kammermusikkfestival i Risør for ham.

- Jeg tente med en gang, sier Tomter. Den lille byen Risør hadde sjarmert ham i senk. Han legger entusiastisk ut om det fantastiske ved å spille både i Risør rådhus og i Risør kirke.

- Atmosfæren og akustikken er helt spesiell. Særlig i Risør kirke er det en akustisk nærhet som både diskriminerer og avslører. Ifølge Tomter ligger det en sannhetsgehalt i akustikken. Samtidig gir den spesielle trekirken med de nydelige fargene følelsen av å være i et lite teater.

- Kammermusikk handler mye om nærhet. Musikken gir muligheter for mange musikere, og vi har et utrolig fint repertoar å ta av.

Det er lett å se på Tomter at han gleder seg til konsertene i den kommende uka. Andsnes og Tomter setter sammen kombinasjonen av hvilke musikere som skal spille sammen. Resultatet er alltid spennende.

- Festivalen fungerer som en slags workshop - arbeidet blir ekstremt prosessorientert, sier Tomter.

- Nesten som en leirskole, fortsetter Andsnes. Fellesskapet er fantastisk, og vi erfarer ofte at musikken kommuniserer hurtigere enn ord.

- Noen ganger oppstår det et slags sjelsfellesskap, bare med grunnlag i musikken, skyter Tomter inn. Hodene til de to guttene nikker i takt, og de ser omtrent like fornøyde og drømmende ut. Forventningene til de kommende seks dagene er store.

- Er dere privilegerte som får spille kammermusikk?

- Ja, vi er privilegerte som får holde på med musikk generelt, sier Tomter. Det gir noen enorme opplevelser, og det er nesten forbausende å kjenne hvordan slike opplevelser kommer igjen og igjen. Det å drive med musikk er rett og slett som å grave i en skattkiste. Andsnes smiler:

- Kammermusikkfestivalen her i Risør blir som en jakt på opplevelser. Og da mener jeg faktisk helt eksistensielle opplevelser.

Begge er enige i at kombinasjonen mellom både å spille selv og å lytte til andre er unik og uttømmende. - Det å spille for hverandre er en inspirasjonskilde, og sånn sett noe av det som gjør en festival som dette så spesiell også for oss musikere.

Tomter framhever den eksponeringen man får av seg selv når man spiller forskjellige verker og konserter over flere dager.

- Det er noe godt ved det å kunne tenke at i dag spiller jeg slik, i morgen spiller jeg på en helt annen måte. Det er utrolig tilfredsstillende.

- Og etterpå, når festivalen er slutt - da kommer antiklimakset?

- Et antiklimaks som kommer både fordi vi er slitne etter så mange konserter og øvelser i forkant, og fordi det er trist at noe vi har jobbet mot i et år, plutselig er over. Begge tygger, fortere og fortere. Akkurat nå er antiklimakset langt unna. Humøret er fremdeles på topp når de to løper hver sin vei, til hver sin prøve, etter verdens korteste lunsj.

RISØR KAMMERMUSIKKFESTIVAL: Lars Anders Tomter spiller opp til Risør-festival for Leif Ove Andsnes.