Da nyheten forrige uke sprakk om at oljefond-sjef Yngve Slyngstad trekker seg, var det en melding med sprengkraft. For andre gang i historien skal organisasjonen som forvalter vårt felles pensjonsfond bytte leder. Den kommende jakten på en etterfølger blir alt annet enn enkel.

Du skal være laget av noe helt spesielt når du tar på deg jobben med å forvalte eierskap verdt 10 000 milliarder kroner på vegne av dagens og framtidas nordmenn.

Ikke bare må du være forberedt på at verdier større enn et statsbudsjett kan forsvinne i løpet av få måneder, om ikke uker. Stillingen innebærer også stor makt; det norske oljefondet er blant de største eierne i en rekke av verdens største og mektigste selskaper.

Og det er i denne rollen Slyngstad med sin bakgrunn og omdømme har vist seg å passe usedvanlig godt. Det er ingen tvil om at det er noe helt spesielt, nærmest mytisk, ved ham. Kjent er han blant annet for at han innen han fylte 25 år hadde skaffet seg fire mastergrader, innen grenene juss, økonomi og statsvitenskap.

Men ikke nok med det, han rakk samtidig et halvår med fordypning i filosofi, alene på et nedlagt småbruk i Tysfjord i Ofoten. De intense studieårene ble etterfulgt av dannelsesreise i Afrika, Asia og Latin-Amerika og forskningsopphold i Japan.