Jakten på en superpappa

Michael Jackson må stille som deltaker i reality-serien «Idealfaren - jakten på en superpappa».

SER DU PÅ «Idol - jakten på en superstjerne»? Nei vel. Du er imot stjernedyrkelse, fjortis-narsissisme, fabrikkerte popartister og for øvrig all populisme og kommersialisme som TV2 står for. Ja vel. Men du går glipp av store TV-øyeblikk.

Fjernsynsmediet er skapt for å formidle det ekte, nære og følelsesladde. Med «Idol» får du alt på ett brett: Gudsord fra landet reiser i hundrevis av kilometer, står timevis i kø, kommer inn i et nakent rom, stiller seg opp foran en skeptisk jury og framfører en selvvalgt sang uten mikrofon og akkompagnement. Mange blir avbrutt i løpet av få sekunder: - Dessverre, du har nok ikke det vi ser etter. Eller: - Når jeg hører deg synge, tenker jeg på hva jeg skal ha til middag. Eller klassikeren fra den amerikanske versjonen av serien: - Har du en sanglærer? - Ja, men jeg har ikke tatt så mange timer. - Har du en advokat? - Eh, nei. - Skaff deg en og saksøk sanglæreren.

KAMERAET SOM ZOOMER inn på de håpefulles ansikt i slike øyeblikk er om mulig mer nådeløst enn jurymedlemmene. Det nærmer seg grensen for hva vårt sterkeste massemedium bør utsette forsvarsløse ungdommer for, selv om øvelsen er frivillig og trøstekorpset står klart. Men altså: uomtvistelig godt TV. Vi ser også flotte talenter og gledesscener, men - la oss innrømme det - det er de inadekvate deltakerne som fascinerer. Hva ... i ... all ... verden ... får dette unge mennesket til å se for seg en framtid som popstjerne ?

Noen faller igjennom før de rekker å åpne kjeften, fordi de ikke har utseendet med seg. Det er selvsagt ikke tilstrekkelig å være pen og slank, men det er nok nødvendig i dette gamet. Kriteriet blir selvsagt aldri uttalt, men spesielt jurymedlem Ole Evenrud greier sjelden å skjule sin spontanreaksjon når en fresh blondine entrer rommet. Den pene jenta får også høre at «vi skulle ønske du sang bedre», mens den litt lubne som KAN synge, blir anbefalt å opptre på den lokale puben i stedet. «Vi søker etter den nye Lene Marlin,» sier fagjuryen, men ville en ustylet, gitarløs visejente på høyde med Prince sluppet videre fra første runde?

MIN PERSONLIGE favoritt så langt er den uflidde, skjeggete, lett skjeløyde (eller simpelthen beduggete?) tromsøværingen Ulf Olsen. Med henda i lomma og en helt egen utagerende innadvendthet framførte han et improvisert stev bygd rundt strofen «Osaaama Bin Laaaaden». Jurymedlem Morten Ståle Nilsen tok kandidaten på kornet: «I en annen og morsommere verden skulle vi gjerne sendt deg videre, men siden dette nå engang er en jammerdal, må du dessverre rett tilbake i fengsel!»

«Idol» er altså et utenlandsk konsept med mange fine nasjonale titler - for eksempel: «Deutschland Sucht Den Superstar.» Og ideen ber om å videreutvikles. Priscilla Presley, eks-kongekone og hjernen bak Elvis Presley Enterprises, Inc., planlegger filmversjonen av sin memoarbok «Elvis og jeg» (1985) og søker hovedrolleinnehaverne gjennom en TV-konkurranse à la «Idol». Rockkritiker og Elvis-kjenner Greil Marcus har syrlig foreslått at Priscilla, som ennå er i femtiåra (og har operert seg tilbake til tjueåra), heller føder den nye Elvis i en reality-TV-serie, eller at rollene går til datteren Lisa Marie og ektemannen Nicolas Cage, som har agert som den rene Hollywood-Elvis i filmene «Wild at Heart», «Red Rock West», «Honeymoon in Vegas» og «Leaving Las Vegas».

DET VAR FØR ekteskapet sprakk. Og Lisa Maries forrige ektemann, en viss hr. Jackson, er vel heller uegnet i rollen, selv om han er hvit nok og flink til å synge: vi ville kjent ham igjen med en gang! Men Wacko Jacko har sitt eget reality-TV-program rundt hjørnet. Etter den famøse dokumentaren som nørte opp under pedo-ryktene (kommer straks på TVNorge), vil han renvaske seg. 20. februar viser stasjonen Fox «Take 2: The interview they wouldn\'t show you», som inneholder opptak gjort av Michael Jacksons egen fotograf under arbeidet med førnevnte dokumentar, blant annet av TV-journalisten når han skryter av superstjernens omsorgstalent. Gode skussmål får pappa Jackson også fra den engelske forfatteren og trebarnsfaren Jonathan Margolis, som har fulgt ham på hjemmebane i flere måneder: «Han har studert barnepleie med stort alvor. Han er forpliktet på en gjennomtenkt, ikke-voldelig foreldrerolle. Han behandler Prince og Paris (de to eldste barna) med en dyktighet og tålmodighet som gjør meg skamfull.»

HVA SKAL VI TRO? Står vi overfor kongen av barneoppdragelse eller en mann som bør miste foreldreretten? Det er bare én måte å finne ut av dette på: Michael Jackson må stille som deltaker i reality-TV-serien «Idealfaren - jakten på en superpappa». Her konkurrerer kongen av pop mot andre småbarnsfedre i øvelser som bleieskift, sterilisering av smokk, høytlesning av folkeeventyr, grensesetting i godtebutikk og trygg framvisning av baby fra hotellbalkong. Vi antar at TVNorge sørger for de norske rettighetene.