Jakten på Kurt

INDIANAPOLIS (Dagbladet): - Ja, han er født her i byen. Familien eide Vonneguts jernvarehandel, men alle de butikkene er borte nå. Nei, vi har ikke noe her i byen som markerer at Kurt Vonnegut er født her. Han må vel dø først.

De er fryktelig søte, de tre damene på Official Visitors Center i Indianapolis. Men de kan ikke hjelpe meg stort i jakten på spor etter Kurt Vonnegut, den 74-årige tyskamerikaneren som i år sier han har skrevet sin siste bok, og som ble ironisk kultforfatter på 60-tallet med «Slaktehus Fem».

Litt berømt

Vonnegut er i dag en av Amerikas mest kjente nålevende forfattere, men ingen av hans andre bøker har nådd opp til «Slaktehus Fem» i utbredelse. Han er ikke spesielt godt likt av konservative makthavere. Han gjør narr av dem.

Men hva har ellers Indianapolis å vise til? Staten Indiana kaller seg «Amerikas veikryss» og den største byen gir assosiasjoner til en forvokst Drammen.

Susan Dickey er ansatt i besøkssenteret. Hun har hjelp av de frivillige Mary Jane Feist og Mary Margareth Malatesta. Mary Jane sier at hun og venninnen er «litt over bakketoppen» sånn aldersmessig.

Mer berømt

James Dean kom fra Indiana. Susan Dickey mener at han nok er delstatens best kjente navn i dag.

Og Kurt Vonnegut har ikke alltid vært hyggelig mot det tyskamerikanske miljøet som han vokste opp i. I sin nye og altså siste bok ,«Timequake», skriver han på nytt om moren som begikk selvmord, og legger mye av skylden på bestefaren som var bryggerieier og oppdro moren til å bli rikt gift.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mary Jane og Mary Margareth kommer samtidig på at Kurt Vonnegut gikk på Shortridge High School.

«I mai (i fjor) grep jeg omsider muligheten til å takke min fødeby. Som hovedtaler ved eksamen på Butler University sa jeg at jeg ville ha valgt å bli født på nytt i et sykehus i Indianapolis hvis jeg skulle gjøre det om igjen, alt sammen. Jeg ville ha valgt å leve gjennom barndommen i 4365 North Illinois Street, ca. ti kvartaler herfra, og nok en gang blitt utdannet i den byens offentlige skolevesen,» skriver Kurt Vonnegut nå.

Dollet opp

Sentrum er dollet kraftig opp med et digert kjøpesenter med alle slags butikker. Også en Doubleday bokhandel der «Timequake» er utsolgt. 20 nye eksemplarer er bestilt.

- Så hvor er deres nærmeste konkurrent?

- Vi har ingen. Det finnes ingen andre bokhandlere i sentrum. Du må dra ut på ett av kjøpesentrene i forstedene, sier damen bak disken.

Jeg bestemmer meg i stedet for å kjøpe «Timequake» i Chicago, tre drøye timers kjøring langs I-65, nordgående.

Susan vil sende meg til «Atheneum» fordi hun først tror jeg er tysk. Det huset er tegnet av Kurts bestefar, Bernard, og het «Das Deutsche Haus». Det ble omdøpt under krigen.

Kurt Vonnegut selv er ikke i tvil om at Indianas mest berømte sønn er John Dillinger som FBIs J. Edgar Hoover utnevnte til «Samfunnsfiende nummer 1».

I «Timequake» skriver Vonnegut:

«Den gang var det mulig å komme seg unna hvis du hadde en bedre bil og en bedre sjåfør enn politiet. Snakk om rettferdighet! Snakk om det vi alle sier vi ønsker for alle mennesker i Amerika - like forhold! Og Dillinger stjal bare fra de rike og sterke, fra banker med væpnet vakt, og han gjorde det i egen person.

«Dillinger var ingen slimete og sløy svindler. Han var en idrettsmann.»

I «Timequake» lar han hovedpersonen fortelle historien om en mann på flukt som gjemte seg hos en kvinne han kjente. Da politiet kom, krøp han naken opp på en takbjelke. Men han hadde så digre baller at de hang nedenfor bjelken da politiet kom inn. En av dem så varene og spurte hva det var. «Kinesiske tempelbjeller,» svarte kvinnen. Politimannen trodde henne og dasket til dem med kølla si, men det kom ingen lyd, så han slo en gang til. Mye hardere.

«Vet du hva fyren der oppe på bjelken skrek?» spør Trout, og svarer: «Han skrek: TING-A-LING, YOU SON OF A BITCH!».