Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger, blant annet på Arbeiderpartiets landsmøte og i Dagens Næringsliv den 7. mai 2005, etterspurt en debatt om hva som gjør oss lykkelige og hvordan politikken kan bidra. Også i årets nyttårstale var statsministeren inne på muligheten for at hver enkelt av oss skal få større muligheter til å søke lykken. Er personlig lykke det nye målet for Arbeiderpartiet? Etter at velferdsstaten har løst de store grunnleggende sosiale problemene, skal vi nå bygge samfunnet på en statsdreven jakt på en følelse?

MELLOM 1000 og 2000 forskere verden over forsker ikke lenger på problemer, men konsentrerer seg i stedet om hvordan vi alle kan bli lykkeligere. Flere av lykkeforskerne, som grunnleggeren av World Database of Happiness i Nederland, professor Ruut Veenhoven, har som mål å rådføre verdens regjeringer. Mange politikere har begynt å ta dem på alvor. Tony Blair får råd av Professor Andrew Oswald ved University of Warwick og ikke minst lytter han til økonomen og rådgiveren for det britiske arbeiderpartiet, Richard Layard. Sistnevnte har også inspirert vår egen statsminister. Jens Stoltenberg hevder, basert på Layards forskning, at det er mulig å øke lykkenivået ved hjelp av politisk styring. Han skriver «det er mulig å gjøre flere lykkelige, hvis vi makter å utvikle velferdssamfunnet slik at flere får utviklingsrom; sitt eget frihetsrom».