Farlig farvann: En somalisk pirat speider ut mot havet. Et gresk skip som ble kapret i fjor skimtes i horisonten. Foto: Scanpix
Farlig farvann: En somalisk pirat speider ut mot havet. Et gresk skip som ble kapret i fjor skimtes i horisonten. Foto: ScanpixVis mer

Jakten på sjørøverskatten

Det er mange om beinet når dagens pirater skal dele byttet.

DEN DANSKE FAMILIEN med tre barn som ble tatt til fange av pirater 24. februar får naturlig nok mye oppmerksomhet i mediene, men de er langt fra alene om å være i sjørøvernes vold. Ifølge International Maritime Bureau er akkurat nå 33 båter med til sammen 711 gisler holdt av pirater. Så langt i år er 13 nye båter kapret.

Derfor er det ikke overraskende at mange tar til ordet for harde tiltak for å stanse piratene. Forslagene spenner fra det kortsiktige, som å sende marinefartøy til Adenbukta, til det komiske, som skipsreder Jacob Stolt-Nielsens utspill om å henge piratene på stedet. Sist ut er næringsminister Trond Giske, som vurderer å bevæpne norske skip. Felles for forslagene er at de gjør lite for å bekjempe de dyptliggende årsakene til piratvirksomheten.

TYVFISKE OG ULOVLIG dumping av giftige kjemikalier utenfor kysten av Somalia på begynnelsen av 1990-tallet førte til at næringsgrunnlaget forsvant for lokale fiskere. Uten en fungerende sentralmakt, med en overflod av våpen og med en av verdens mest trafikkerte skipsleier utenfor kysten, er det kanskje ikke så rart at noen ble fristet til å starte i sjørøverbransjen.

Fra sporadiske angrep utført av små bander, har piratene utviklet en sofistikert forretningsmodell. Sjørøverne sluttet etter hvert å stjele lasten, for i stedet å holde skip og mannskap som gisler og kreve løsepenger av rederiene. Ifølge førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Universitetet for miljø og biovitenskap, finansieres piratvirksomheten på samme måte som legitime forretninger. Det vanligste er at en gründer oppretter et «aksjeselskap» for å skaffe startkapital, eller at én person går inn som eneinvestor. I enkelte tilfeller går en gruppe kaprere sammen og danner piratkooperativer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KAPRINGEN BLIR framstilt som en lukrativ bransje, men piratene som border skipene er de som får minst når utbyttet skal fordeles. For en vellykket kapring kan de få fra 10 000 til 50 000 dollar hver, mye i somalisk sammenheng, men bare en brøkdel av en gjennomsnittlig løsesum på rundt fem millioner dollar. Kaprerne får som regel bare utbetalt lønna dersom operasjonen er vellykket. Førstemann over rekka på den kaprede skuta får dessuten ofte en bonus.

Profesjonelle forhandlere, som har kontakt med rederiene på vegne av piratene, får rundt ti prosent av løsepengene. Lokale myndigheter på land skal ofte ha sin del, men akkurat som norske redere flagger ut til skatteparadiser, flytter piratene på seg om de skattes for hardt.

Investorene tar den største biten av utbyttet. Ifølge shippingavisa Lloyd?s List ender opp mot 50 prosent av pengene hos bakmenn utenfor Somalia. Eiendomsprisene i Kenyas hovedstad Nairobi har skutt i været de siste åra, noe mange mener skjer som følge av hvitvasking av piratinntekter.

FINNES DET en løsning? Tilstedeværelse av internasjonale marinefartøy har en viss effekt. Kapringene i Adenbukta gikk ned etter at patruljeringen ble trappet opp. Det er imidlertid illusorisk å tro at en internasjonal marineflåte vil gjøre det slutt på kapringene. Patruljering i Adenbukta har ført til at sjørøverne har flyttet seg til andre farvann, og opererer nå i et område som strekker seg langt ut i Det indiske hav. Forslaget om å bevæpne norske skip er heller ikke uten problemer. Ved å ha våpen om bord risikerer man at piratene også ruster opp og blir mer brutale.

ET ALTERNATIV er å angripe piratenes baser på land, men det vil være risikabelt så lenge kaprerne har gisler. Effekten vil trolig heller ikke være særlig stor. Tar man én gruppe pirater, vil nye rekrutter stå parat til å ta over. Dessuten har verdenssamfunnet dårlige erfaringer fra tidligere militære intervensjoner i Somalia.

Skal man komme piratene til livs, må man først og fremst sette inn ressursene andre steder enn på havet. Piratene kan bare operere så lenge Somalia ikke fungerer som stat. Nødvendige tiltak er å bygge opp sivile strukturer i Somalias kystbyer og å styrke lokalt politi. At piratvirksomheten opphørte i åra de islamske domstolene kontrollerte store deler av Somalia, viser at det går an å stoppe kaprerne.