Jakten på supermann

Småmorsom, men litt repeterende utflukt i fotballand.

BOK: Det er et morsomt prosjekt DN-reporterne Lars Backe Madsen (37) og Jens M. Johansson (34) har gjort bok av. Og et interessant prosjekt for oss som er hannkjønn, 30-50 år og tilhenger av engelsk fotball slik den framsto på 70- og 80-tallet.

Eller snarere slik vi mener å huske at den framsto.

Gamle helter

I pseudo-dokumentariske «Drømmen om England» foretar duoen en fotballens pilegrimsreise, og de starter i Liverpool.

Her støter de på Manchester Uniteds gamle forsvarsklippe Gordon McQueen (som er travel), de treffer en fåmælt Ian Callaghan, de forteller Phil Neal at Bjørge Lillelien kalte ham «gris», de er på restaurant med en tissetrengt superreserve David Fairclough, og besøker «den magiske stolen» på et bilverksted - en stol Liverpools legendariske manager Bob Paisley daglig satt imens han drakk kaffe og tenkte laguttak.

Dermed er duoen allerede halvveis i boka - og drar til Manchester, der de kjøper gin & tonic til Gordon Hill, møter en tynnhåret og skeptisk Stuart Pearson på golfbanen, har en pinlig lunsj med en både tynn- og gråhåret Arthur Albiston, treffer Martin Buchan, får Norman Whiteside på tråden - og jager info om hovedhelten George Best.

Til London

Så får de haik med selveste Alan Kennedy og kona Jane, til Birmingham i tippekamp-området Midlands. De besøker nabobyen Nottingham, hvor de jakter på Brian Cloughs grav og ripper opp i den triste historien om Justin Fashanu.

Så går turen til London. Først til snobbete Chelsea (en klubb de aldri har likt), så til Arsenal hvor de møter venstrebeins-guden Liam Brady, fortsetter sin jakt på George Best, tar en avstikker til Norwich for å høre Peter Shilton snakke om sine 1 000 ligakamper, drar til Liverpool for å se Wayne Rooney spille mot gamleklubben Everton, treffer Everton-legenden Graeme Sharp og like etter United-skurken Mickey Thomas - før jakten på George Best avrunder boka i en romanaktig, åpen slutt.

Første kapittel heter «Kofferten». Forfatternes svarte Cavalet koffert i slangeskinnsimitasjon, med sølvfarget aluminiumsramme, spiller da også en hovedrolle.

Kofferten inneholder 1364 kort med bilder av gamle engelske fotballstjerner. Samlet gjennom to magiske tiår.

Mye trivia

Dette er et godt litterært knep. Disse kortene har vi som tilhører målgruppa et nært og sentimentalt forhold til. 61 kort (hvis jeg talte riktig) er brukt som illustrasjoner i boka - her og der koblet til forfatternes egne snapshots av stjernene anno 2005, noe som i enkelte tilfeller gir et innblikk i begrepet fysisk forfall.

Men det bikker litt over. Fra Backe Madsen og Johansson går på flyet og omtrent hele veien, hører vi jevnt om hvor og hvordan de drasser med seg den tunge, uhåndterlige kofferten. de ha den med overalt? Kunne de ikke latt den stå hjemme? Eller parkert den på hotellet?

Min andre innvending er det naive språket og den engstelige, underdanige holdningen hver gang forfatterne møter en gammel stjerne. Vi skjønner at det er stort, for store gutter som er blitt små igjen, å møte Liam Brady på Highbury. Men var nå hvert eneste møte like stort?

For øvrig er boka krydret med morsomme dialoger i engelsk understatement-stil, gode reiseskildringer, pikante «avsløringer» og uendelige mengder trivia. De siste av til dels høy underholdningsfaktor.

«Tidenes morsomste fotballbok», hevder forlaget. Tja. Man hyler ikke. Men man humrer. Her og der.

MELD DEG PÅ LITTERATURAVISA:

FOTBALLNOSTALGI: 1364 fotballkort danner utgangspunkt for «Drømmen om England», en fin og nostalgisk reise gjennom 70- og 80-tallets engelske fotballandsskap. Forfatterne jakter på de gamle heltene - som George Best.