KrFs landsmøte 2017: KrFU leder Ida Lindtveit viser Olaug Bollestad og Knut Arild Hareide "Hareideknappen"
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
 KrFs landsmøte 2017: KrFU leder Ida Lindtveit viser Olaug Bollestad og Knut Arild Hareide "Hareideknappen" Foto: Ned Alley / NTB scanpixVis mer

Kristelig Folkepartis landsmøte:

Jakter kristenmannsblod

KrF børster støvet av «kontantstøttens mor» i jakt på nye velgere. 

Kommentar

Tidligere partikjemper er en fast ingrediens på partienes landsmøter. De skal kaste glans over partiet, tilføre en tyngde, minne om historien, og gi den kommende valgkampen et alvor. Kåre Willoch gjorde det for Høyre, Gro Harlem Brundtland for Arbeiderpartiet, og Kristin Halvorsen for SV.

Kristelig Folkepartis landsmøte er intet unntak. I pressens invitasjon minnes det om at vi i løpet av helga vil velsignes nærværet fra blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og tidligere partileder og statsråd Dagfinn Høybråten.

Men, helt øverst løfter KrF frem Solveig Sollie. Det er kanskje tilfeldig, men det er talende. Sollie var stortingsrepresentant for partiet i over et tiår, medlem av Landbrukskomiteen, Finanskomiteen og Sosialkomiteen, og statsråd i Syse-regjeringen. Men det er ikke det partiveteranen er kjent for. Solveig Sollie er opphavet til Kristelig Folkepartis kjæreste barn. Hun er «kontantstøttens mor».

Kontantstøtten er kanskje KrFs viktigste politiske seier de siste 20 årene, men den er under press. Verken Høyre eller Arbeiderpartiet kommer til å fjerne ordningen hvis de kommer til makta etter høstens stortingsvalg, men det er ikke et bevis på ordningens popularitet. Snarere lever den på nåden av KrFs posisjon som vippeparti i sentrum av norsk politikk. Ryker KrF på en valgsmell, kan kontantstøtten gjøre det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF har vedgått at kontantstøtten har uheldige konsekvenser for kvinners arbeidsdeltakelse. Når det er mer lønnsomt å være hjemme med barn enn det er å være i arbeid, blir det dyrt for samfunnet. Det begrenser også kvinners arbeidsdeltakelse. Det gjorde at partiet enstemmig stemte ned et forslag om å gi intensiv kontantstøtte (dobling til 15000,- per måned i en kortere periode), som hadde gjort det mer lønnsomt å være hjemme enn å jobbe for en av fire kvinner.

Fra talerstolen på KrFs landsmøte skotter det likevel ikke på patosfylte innlegg om viktigheten av familiers valgfrihet. Kontantstøtte frigjør ifølge delegatene barn som ikke er klare for det fra barnehagen, det gir familiene fleksibilitet i tidsklemma, og er en solid kontantoverføring de fattigste barnefamiliene nyter godt av.

Et av hovedtemaene på årets landsmøte er derfor en ny og revidert kontantstøtte. Den skal gjøres mer fleksibel, den skal gis i tillegg til språkopplæring for minoritetsforeldre, og den skal gjøre det økonomisk lettere å ha barn i barne hagen én dag i uka. Dette trenger den, sett fra et KrF-ståsted. En av hovedårsakene til støttens popularitet blant velgerne da den ble innført var elendig barnehagedekning. Den rødgrønne regjeringens barnehagereform som har sikret tilnærmet full barnehagedekning, har endret det behovet. Hjertesaken må få nytt innhold.

Men, det er ikke bare ordningens innretting som er viktig. Æresmedlem Sollies tilstedeværelse er også en påminnelse om partiets største oppslutning i moderne tid - valgseieren i 1997. Et valgresultat på 13,7 prosent, som kontantstøtten har fått en del av æren for.

Fornyingen av ordningen kommer i en tid med knallhard konkurranse om velgerne for KrF. Derfor ser man bakover i historien - til brakseier og til nyskapende Solveig Sollie. Kontantstøtten bidro til at partiet tiltrakk seg langt flere velgere enn den trofaste velgerskaren. KrF trenger et lignende trekkplaster til høsten. Eller en fornying av det gamle.

For partiene som konkurrerer i det samme markedet som Hareide er blitt mer aggressive i tilnærmingen til KrFs kjernevelgere. Senterpartiet stjeler distriktsvelgerne, og Høyre og Frp konkurrerer om verdivelgerne: Nasjonalkonservative kristne som frykter kulturkamp og innvandrere på den ene fronten, og mer moderate og liberale kristne på den andre.

Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen er kjent for en rekke frierier til Israel-vennlige kristenvelgere, men nåværende partileder Siv Jensen har ikke samme appell. Det har imidlertid innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, som i sin økende popularitet bærer et stadig større kors rundt halsen (billedlig, ikke på bilder).

Mye tyder derfor på at KrF kan forvente seg mer kamp om de mest konservative velgerne fra Frp i årets valgkamp. Konkurransen tas imidlertid med større ro i KrF enn man skulle tro. Frp's frierier sikter seg inn på velgergrupper KrF ikke prioriterer å gå etter. Partiets landsmøte viser at KrF strekker ut en hånd mot moderate og mer liberale velgerne, noe den kontante vrakingen av forslaget om omkamp rundt ekteskapsloven viser.

Men, her er Høyre farligere for KrF. Debatten om den beryktede K-en i KRLE avslørte en samkjørt strategi fra Høyre. Flere Høyre-statsråder gikk hardt ut med tilnærmet like meldinger etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om å fjerne K-en, og mente det vil være en trussel mot kristen kulturarv. Det var en tåpelig og åpenbar overdrivelse, men viktigst: Det var nye toner fra Høyre, som senest i 2013, stemte mot K-en de nå hardnakket støtter.

Det kan vi tolke på tre måter: Høyre er blitt nyfrelst, de fisker stemmer i KrF-land, eller de evner å være langt mer taktiske i kampen om Hareides gunst til høsten. En kombinasjon av de to sistnevnte er en sannsynlig forklaring.

Mye tyder på at dette vil gi Hareide utfordringer. Selv om han fremstår som tydeligere liberal, må han forsatte sin vanskelige balansegang. Går han for langt i liberal retning, og lener han seg for mye til venstre, risikerer han å miste velgere. Noe også flere i KrF tror og frykter. Til tross for fornying av kontantstøtten, og en økning av barnetrygden.

Det stanset imidlertid ikke Solveig Sollie i en hilsningstale til landsmøtet fra å gi en åpenlys støtte Arbeiderpartiet som foretrukket regjeringspartner:

«Når vi får en hyggelig invitasjon, og skjønner at vi er velkomne, så sier vi ikke tvert nei med en gang. Da skal vi vurdere å ta imot invitasjonen».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook