Jakter på snylterne

LILLEHAMMER (Dagbladet): Forfatter og essayist Solveig Aareskjold er strålende og bestemt. - Ta meg bort herfra, sier hun når Dagbladet treffer henne etter hennes foredrag «Den gjensidige snyltinga mellom borgar og bohem» på Sigrid Undset-dagene.

Vi tar henne på ordet og kjører til Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem som nå er under restaurering. På syttitallet skrev Aareskjold hovedoppgave i norsk om nobelprisvinneren. Men hun har aldri sett Undsets hjem. På Bjerkebæk slipper vi ikke inn, men nyter synet av en overgrodd hage og mektige tømmerhus. Fotografen vil gjerne ta bilde av Aareskjold foran et av husene med gress på taket. Aareskjold mener hun bedre vil kle de blomstrende trærne lenger ned i hagen.

  • Hovedfag i norsk. Jobbet som lærer før hun debuterte som forfatter.
  • Debuterte i 1987 med romanen «Det indre tempel».
  • Essaysamlingene «Kyss meg i diskursen» 1996 og «Fallos» 1997 vakte debatt da de utkom.
  • I «Kunsten å bu i hus» skriver Aareskjold blant annet om forholdet mellom natur og kultur, gammel og ung og menn og menn.

    - Undset var flink til å organisere livet sitt. Hun hadde flere ansatte i huset og barnepleierske til sin syke datter, slik at hun selv skulle få tid til å skrive, forteller Aareskjold, som selv opplever at hun må renske tilværelsen for å få plass til å skrive.

    Dagens bohem


    Det er tydelig at beundringen for en stor forfatter også består av en porsjon undring. Det er noe litt skremmende ved en kvinne som allerede tidlig på 1900-tallet tok så bevisste valg.

    Lysten på kaffe og kake melder seg. Vi forlater Undset og Bjerkebæk.

    - Har vi et skille mellom borger og bohem i dag?

    - Det er en symbiose mellom borger og bohem. Bohemen faller konstant mellom to stoler, men det er jo også en måte å sitte på. Karriereklatringen, slitet for å «få et navn» og anerkjennelse representerer det borgerlige i dag. Å søke balanse og la de andre kave med sitt, er å komme seg ut av borger-bohem symbiosen.

    Opprører


    - Det er mye taoisme på Jæren, sier Aareskjold som bor i Sandnes i Rogaland.

    - Det enkle menneskets visdom. Den gamle norske tradisjonen er minimalistisk. Aareskjold er opptatt av taoisme. Indre balanse og det å tåle omskifting er viktig. Hun synes den vestlige måten å utvikle seg på lett kan bli frustrerende. Plutselig ler hun.

    - Dette kan selvsagt lett avfeies som misunnelse. Når man innser at man ikke blir berømt, kan man like gjerne slappe av.

    Aareskjold blir oppfattet som en opprører.

    - Jeg kjenner tydeligvis ikke reglene. Det blir jeg stadig fortalt.

    Selv om Aareskjold legger til at hun ikke vil være en opprører, er det ingenting som tyder på at hun har tenkt å gjøre noe for å unngå betegnelsen i framtida.

    - Jeg har lyst til å starte et senter for kulturforandring i Sandnes. Det er vanskelig å snakke om kulturradikalisme i dag, men jeg vil forandre kulturen stille og rolig og uten støy. Aareskjold ser på meg.

    - Dette flyter veldig ut. Gjør det ikke? spør hun og vil begynne på nytt. - Jeg husker ikke noe av foredraget mitt, gjør du? Jeg burde ha tatt med notatene mine. Aareskjold trekker pusten dypt.

    - Borgerskapet spiser bohemen og bohemen spiser borgerskapet. Bohemen skal si fy og rope høyt om dobbeltmoral. Hykleri er et typisk bohemord. Borgerskapet, på sin side, vet at det bohemen sier er sant. De trenger bohemen for å kritisere. Det er pirrende at noen synes man er umoralsk, sier Aareskjold.

    Frelse


    - Litteraturseminarer er dagens eksempel på symbiosen mellom borger og bohem. Litteraturen skal frelse oss, den skal gi oss det vi mangler. Vi elsker å høre om den lidende forfatter. Desto verre liv vi får høre at vår favorittforfatter har levd, desto bedre følelse drar vi hjem med etter endt seminar. Det er så velgjørende å være den som forstår. Feiringen av Alexander Kielland i Stavanger er kroneksempelet på dette, sier Aareskjold, og fortsetter:

    - Enhver forfatter det lages seminar om blir en lidende Messias. Som seminardeltakere går vi inn i en forsamling og blir oppslukt. Aareskjold savner et metaaspekt ved litteraturseminarer, og stiller spørsmålet om det er noen vits i seminarene.

    Blir aggressiv


    - Seminarenes sterke konsensus gjør dem kunst- og kulturfiendtlige. De er som en gudstjeneste. Jeg kan bli fantastisk aggressiv på sånne seminarer, sier Aareskjold før hun gjentar:

    - Men jeg er ingen opprører.

    Aareskjold vil bryte snylteforholdet mellom dem som skaper kunst og dem som nyter den. De bør ikke være avhengige av hverandre.

    - Folk bør leve sine egne liv og ikke være så avhengige av stedfortredende opplevelser. Vi må hele tida stille spørsmål som: Hva er moralsk nå? Hva tror vi på nå? Hva er normalt for tida? Hvor er vi nå? Dette er ting som skal inngå i mitt senter for kulturforandring, sier Aareskjold.

Solveig Aareskjold Født i 1952. Hovedfag i norsk. Jobbet som lærer før hun debuterte som forfatter.Debuterte i 1987 med romanen «Det indre tempel».Essaysamlingene «Kyss meg i diskursen» 1996 og «Fallos» 1997 vakte debatt da de utkom.I «Kunsten å bu i hus» skriver Aareskjold blant annet om forholdet mellom natur og kultur, gammel og ung og menn og menn.
Solveig Aareskjold Født i 1952. Hovedfag i norsk. Jobbet som lærer før hun debuterte som forfatter.Debuterte i 1987 med romanen «Det indre tempel».Essaysamlingene «Kyss meg i diskursen» 1996 og «Fallos» 1997 vakte debatt da de utkom.I «Kunsten å bu i hus» skriver Aareskjold blant annet om forholdet mellom natur og kultur, gammel og ung og menn og menn. Vis mer