Jålete filmjury

Nordisk Film er stolte over å ha blitt nominert i klassen for beste barne- og ungdomsfilm.

Likevel har vi trukket «Titanics ti liv» fra videre vurdering ved årets Amandaprisutdeling fordi Norsk Filminstitutt og Amandajuryen blander en voksenfilm «Mannen som elsket Yngve» inn i samme klasse. Det skygger for barnefilmen som et særegent kulturprodukt rettet mot en målgruppe vi i Nordisk Film har valgt å satse på. Skulle voksenfilmen vinne, forsvinner barne- og ungdomsfilmen helt fra overflaten.

I Norsk Filminstitutt, som setter årets filmer inn i de ulike kategorier, mangler det ikke på fokus rettet mot barnefilmen. Som en forlenget arm av Kultur- og kirkedepartementet følger instituttet opp Stortingsmelding 2006-07 der det står: «Innsatsen overfor barn og unge skal være en prioritert og integrert del av den samlede filmpolitikken… Hovedmålet for barn og unge på filmområdet er å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet basert på norsk innhold og språk. En av konsulentene som tildeler midler til produksjon av spillefilmer har særlig fokus mot barne- og ungdomsprosjekter. Billettstøtten, slik den er i dag, gir 100 % støtte på hver solgte billett tilbake til produsenten inntil filmen har spilt inn produksjonskostnadene, mot 55 % i andre filmer. Det naturlige ville være om Norsk Filminstitutt fulgte en forståelig, klar og udiskuterbar linje når de klargjorde for hedring av de samme filmene de har gitt støtte til. Kvalifiseringen til 100 % støtte burde være retningsgivende når klassen barne- og ungdomsfilm blir vurdert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med alle sine kvaliteter, så er ikke «Mannen som elsket Yngve» en barne- og ungdomsfilm. Oslo Kino understreker dette faktum ved å anbefale filmen for ungdom og voksne i sine annonser. Det kan ikke leses på annen måte at det er en film som ikke passer for barn under 13-14 år.

Om Norsk Filminstitutt har gjort en feilvurdering, så burde i det minste Amandajuryen ha rettet opp feilen ved å avvise filmen fra barne- og ungdomsfilmklassen. Men nei, da – tvert imot står juryleder Harry Guttormsen, tidligere filmkonsulent i daværende Norsk Filmfond, fram i Dagbladet og forsvarer avgjørelsen ved å konstatere at «Mannen som elsket Yngve» er en ungdomsfilm.

Når er du ungdom? Når passer det at du får se filmer rettet mot et voksent publikum?

Hvis Harry Guttormsen husker noe fra sin egen ungdomstid eller skulle ha barn som har passert ungdomsperioden, så vet han at det er et skille i 13/14-årsalderen hos de fleste unge, men vi kaller barna våre ungdom helt opp mot 18-årsalderen, og noen barn vil gjerne være ungdom så snart de er passert 10. Når juryformannen kategoriserer «Mannen som elsket Yngve» som en ungdomsfilm, så slår han sammen filmer som er laget for 15-18 åringer og de som har fokus rettet mot den yngste aldersgruppen 3-7 år til uformelig lagkake og på toppen smører han en lite smakfull glasur han kaller «best mulig kunstnerisk produkt». Der sitter de altså, filmkunstnerne i juryen, og vurderer barnefilmen som et kunstprodukt!

Alle, absolutt alle, som har satt seg som mål å skape verdifulle kulturprodukter for barn, enten det er bøker, teater, TV eller film, vet at det er helt andre kriterier som teller for å oppnå kommunikasjon med barn og unge. Det er et helt spesielt fagområde med store utfordringer ikke minst håndverksmessig. Her møter vi et nådeløst publikum som kaster boka vekk eller reiser seg og går hvis det de ser på ikke appellerer. Da kan du ha laget så mye kunst du bare ønsker, men barna vil ikke ha det. Evnen til å kommunisere med barn, få dem i tale, gjerne interaktivt, burde hedres. Kunsten får vente. Den kommer i annen rekke. Men så er det nettopp denne kunstkonkurransen Harry Guttormsen forsvarer. Er da rart at produkter rettet mot barn generelt blir nedvurdert av kunstnerkolleger? Til og med store kunstnere har fått føle den effekten. Sist i forbindelse med Henki Kolstads bortgang der kolleger beklaget at «Skomakergata» fikk så stor plass i hans ettermæle. Kanskje mest grotesk var det at Astrid Lindgren aldri fikk Nobelprisen i litteratur.

Vi skjønner nå at vi aldri hadde en reell sjanse til å vinne Amanda, for mye kan sies om vår film, men kunst er det ikke – i likhet med de 7 andre barnefilmene vi har laget på like mange år. Vi får trøste oss med at de er sett av til sammen 1,2 millioner barn og unge som åpenbart har gledet seg og som vi vet gleder seg til nye filmer fra Nordisk Film og andre produksjonsselskaper. Kanskje det skulle ha vært ungene selv som skulle ha valgt beste barne- og ungdomsfilm? Utvilsomt de best kvalifiserte til å dele ut en Amanda i den klassen.

Så får de heller sitte der, jålene i kunstjuryen, og påstå den 16. august at den beste barne- og ungdomsfilmen er «Mannen som elsket Yngve». Barna er i alle fall ikke enig.