James Dean - den første myke mann

I morgen er det 50 år siden James Dean (1931-1955) døde i en bilulykke. På 16 måneder spilte han inn tre filmer. Aldri hadde Hollywood sett maken til følsomhet.

DVD: James Dean var, for å si det med popgruppa The Eagles, «too cool for school». Han var «too fast to live, too young to die», som heter i refrenget på gruppas låt «James Dean». F

or rask til å leve, for ung til å dø. Dean fikk unggutter over hele kloden til å føle seg opprørske og sterke. Han våget der andre ville veket tilbake. Han kjørte fortere enn alle andre. James Dean var den tøffeste gutten i klassen.

Men er dette hele sannheten? Barskinger hadde opptrådt på film før. Hva var det med Dean som var annerledes? Sett på 50 års avstand er det mulig å hevde at James Dean ga uttrykk for alternative mannlige verdier.

Hva med å hevde at James Dean er den første myke mann? At han byttet ut de tradisjonelle macho-idealene med en vilje til å ta ut følsomhet, solidaritet, kjærlighet og sorg på lerretet? Uten at det ble opplevd som skuespill, men som noe som kom innenfra?

I LØPET AV 16 måneder i 1954-1955 spilte James Dean inn tre filmer, «Øst for Eden», «Rotløs ungdom» og «Giganten».

Selv fikk han bare sett den første av dem. Budskapet om den fatale bilulykken 30. september 1955 nådde regissøren George Stevens og skuespillerne i «Giganten» mens de satt og så på noen av de siste opptakene til filmen. Dean hadde forlatt settet for å reise til Salinas nord for Los Angeles og delta i et bilrace. Filmen ble ferdig, men Deans karriere var over. Dyrkingen av ham etter hans død - og alle vanvittige rykter om at han egentlig er i live - er en historie for seg.

James Dean blir født i Indiana i 1931, flytter med foreldrene til Los Angeles i 1936. Moren dør i 1940. Dean blir sendt tilbake til Indiana, mens faren blir i LA. Dean opplever alltid siden en fornemmelse av forlatthet. På skolen viser han seg særdeles kreativ, både i tegning, forming og drama, enten han spilte Frankenstein eller apostelen Johannes.

Han er ustoppelig aktiv. Han drar til LA, seinere til New York, der han blir opptatt av såkalt «method acting» ved Lee Strasbergs Actor\'s Studio. Han spiller i en rekke TV-skuespill og gjør suksess på Broadway i André Gides «Immoralisten». Han prøvespiller for regissøren Eliah Kazan for en rolle i John Steinbecks «Øst for Eden» _| resten er filmhistorie.

I GOT THE BULLETS: JAmes Dean blir ofte betegnet smo "kongen av cool", men han var verken en fåmælt tøffing eller en barsk machohelt. Snarere tvert imot tok han ut sine svakheter på lerretet på en måte som peker fram mot seinere tiders "myke mann". Foto: Scanpix
I GOT THE BULLETS: JAmes Dean blir ofte betegnet smo "kongen av cool", men han var verken en fåmælt tøffing eller en barsk machohelt. Snarere tvert imot tok han ut sine svakheter på lerretet på en måte som peker fram mot seinere tiders "myke mann". Foto: Scanpix Vis mer

SPESIALUTGAVENE av de tre filmene som utgis i Norge denne uka, er spekket med nye og eldre bakgrunnsfilmer, biografier, nyhetsinnslag fra 50-tallet, prøvespillinger og kommentarspor. Et overveldende materiale, som gir et dypt innblikk både i Deans personlighet og omstendighetene rundt filminnspillingene han deltok i.

En rekke mennesker forteller om «sin» Dean, fra gamle kamerater til medskuespillere, for eksempel historiske opptak med Sal Mineo, som forbløffende nok hevdet at han hadde hatt hyppig kontakt med Dean også etter at han døde.

Men bortsett fra et vell av kuriositeter: Det som står igjen etter James Dean, er rollene han spilte. I de to første filmene etablerte han - til tross for sine 23 år - tenåringen som filmfigur.

Men han gjorde det ikke slik hans store forbilde, Marlon Brando, hadde gjort det i motorsykkelfilmen «The Wild One» fra 1954. Dean spilte ut et helt annet sett av følelser. En av medspillerne i «Rotløs ungdom» påpeker noe helt sentralt når han sier at Dean var den første Hollywood-skuespilleren som våget å ta ut hele følelsesregisteret sitt og vrenge det ut på lerretet. Ikke bare de sterke sidene, men også svakhet og usikkerhet.

I forhold til den briljante, men tunge og seige Brando er Dean lett som en sommerfugl, såbar, uskyldig, intuitiv, full av angst, usikkerhet og skyld.

I «ØST FOR EDEN» er Dean Cal Trask, den «vanskelige» av to brødre. Men også den mest søkende _| særlig i forhold til en far som ikke forstår ham. «Talk to me, father!» er en replikk som smeller et ekko opp gjennom etterkrigstida. Snakk med meg, far!

Faren taper masse penger på forretninger, og Cal klarer å skaffe dem tilbake igjen. Da faren ikke vil ta imot gaven, improviserer Dean en uforglemmelig scene - en eksplosjon av sårbarhet og desperasjon du ytterst sjelden ser på lerretet.

En tøffing? Nei, en myk helt, som i siste scene også vokser til modenhet og forsoning.

I «Rotløs ungdom» lyder nøkkelreplikken til foreldrene: «You are tearing me apart!» Dere river meg i filler! Og til faren: «Støtt meg, far!»

Motspillersken Natalie Wood framhever hvordan Dean tok ut sine egne følelsesmessige behov i rollen. Han var en fortvilet opprører, og den første som brukte uniformen olabukse, hvit t-skjorte og rød jakke. Samtidig viste han omsorg, ansvar, ensomhet, respekt og ikke minst sorg. D

eans gråt i filmens sluttscene røper noe ganske annet enn tradisjonelle macho-holdninger. Dean hadde en åpen dør til alle sider ved sin mangfoldige personlighet. Han uttrykte det slik: - En skuespiller må fortolke livet, og for å klare dette må han være villig til å godta alle opplevelser livet har å by på. Han må faktisk lete etter mer i livet enn det livet tilbyr. I et kort livsløp må han lære alt som er verdt å vite og oppleve alt som er mulig å oppleve.

I «Giganten» er ikke James Dean stjerne alene, men han stjeler likevel showet. Her er han ikke akkurat noen myk mann, men utvilsomt en form for opprører. Dean spiller Jet Rink, en outsider på en kvegfarm i Texas - som ender opp som oljekonge.

Filmen viser hvordan opprøret snus til sin perversjon fordi Jet Rink mister det moralske fundamentet som ligger i kim i de to første filmrollene Dean spilte. Individualismen glir over i egoisme, ikke solidaritet. Jet Rink er likevel atypisk i forhold til de tradisjonelle Texas-typene han omgis av i filmen.

JAMES DEANS innflytelse på moderne kultur kan vanskelig overvurderes. Hans ansikt er blitt et ikon. Han har vært modell for et utall skuespillere, fra Matt Dillon til Leonardo DiCaprio. Sean Penn, Brad Pitt, Johnny Depp? Spør dem hvor de har hentet teknikken sin fra.

Dean er blitt gjenstand for sanger spilt inn av artister fra Lou Reed til Don McLean. Som en slags visuell «merkevare» er han blitt brukt i reklame og som dekor i hippe klubber, som symbol for homser og som påskudd for årlige bilparader.

Elvis Presley hadde sett «Rotløs ungdom» så mange ganger at han nærmest kunne filmen utenat. Regisøren Nicolas Ray opplevde en gang at Elvis kom bort til ham i en bar. Kongen av rock\'n roll gikk ned i knestående og spilte ut en hel serie nøkkelreplikker fra «Rotløs ungdom».

Bob Dylan på sin side bruker James Dean-positurer på platecoverene «Freewheelin\' Bob Dylan», «The Times They Are A-Changin\'» og «Highway 61 Revisited».

Om James Dean ble det sagt at han var fascinert av Elvis Presley. En anekdote i boka «James Dean - The Mutant King» forteller at han likte å ringe opp til folk og spille «You Ain\'t Nothing But A Hound Dog» med Elvis på direkten. Han skulle til og med ha gjort det med Marlon Brando, sitt store idol. Synd at «Hound Dog» ble spilt inn tre kvart år etter at Dean døde. Så det er dessverre ikke sant.

Men det er meget godt løyet.

ROTLØS UNGDOM: James Dean og Natalie Wood i Deans store klassiker.
MANGE DOKUMENTARER: Robert Altman fikk sin debut i 1957 med filmen om Dean
MODELL: Et av mange modellbilder av Dean.