James McMurtry

Jordnært fra rocker med countrysjel.

Coveret til James McMurtrys sterke debutplate «Too Long in the Wasteland» (1989) viser et bilde av postkassa hans på den støvete amerikanske landsbygda. Det er der, blant vanlige, hardt arbeidende amerikanere, han henter stoffet til sine plater. Denne gangen har han også produsert selv.

«Saint Mary of the Woods» er hans sjette plate, og den første på fire år. Som vanlig er den proppfull av gode tekster og fortellinger. Det ligger til familien - James er sønn av forfatteren Larry McMurtry. Men det er faktisk musikken som kommer først i hans hode, før f.eks. et veiskilt setter i gang en skriveprosess. Det var slik tittellåten og «Choctaw Bingo», to episke perler som også er platas to beste spor, ble til.

Helt siden debuten har McMurtry vært trofast mot «heartland»-rocken, en sjanger også artister som Bruce Springsteen, Bob Dylan og Dave Alvin (som har skrevet det flotte åpningssporet «Dry River») bekjenner seg til. Legg til Austin-artister som Stephen Bruton, Ian McLagan og Earl Poole Ball og du har ei forbasket fin og jordnær plate.