Jan Bang

Det lenge etterlengtede soloalbumet fra produsent Jan Bang klarer på ingen måte å svare til forventningene.

Fjorårets herlig funky og livskåte sommersingel «Love Is My Ability» bar bud om at vi kunne vente oss mye av Bang som soloartist. Men på albumet «Pop Killer» har han rotet seg inn i en produksjon som spriker og som er altfor pretensiøs. Bang får ikke bestemt seg for om han skal være groove-sjef, myk popsanger ä la Morten Harket, eller eksperimentell teknojazz-artist. Spriket er bevisst fra Bangs side, men problemet er at plata totalt mangler helhet og at Bang er en svært ujevn utøver av de forskjellige sjangerne. Han framstår på den ene siden som glatt og pregløs, og på den andre siden som merkelig sær og innadvendt.

«Love Is My Ability» pirrer fortsatt, den sju minutter lange «Red» er en sanselig og sensuell opplevelse, mens også samarbeidet med Happy Campers på «Mysteries» fungerer. Men ellers må vi nok melde om få store Bang og en hel del små bom.