Jan Eggum

Eggum er som årgangsvin - han blir bare bedre og bedre.

«President» er et klassisk Jan Eggum-produkt - et av hans beste album siden debuten i 1975. Jan Eggum har gjennom et kvart århundre vist seg som kvalitetsvisesanger og glitrende popartist. Gjennom sine tekster er han like mye kvinnens mann, som han er artist for oss menn. Han er en presis historieforteller med troverdige tablåer og skjebner.

Derfor overrasker ikke Eggum her. På «President» er han akkurat sånn vi kjenner ham på sitt beste.

Men det utelukker ikke at han gjør grep som vi virkelig setter pris på. Eller rettere sagt: Det kanskje viktigste grepet synes å være valg av produsentene Geir Luedy og Mats Grønner, som har tatt kommandoen. De har hentet inn (frijazz)musikere som Audun Kleive og Bjørn Kjellemyr, i tillegg til seg selv. Denne gjengen fungerer bedre enn ved forrige korsvei, da Eggum samarbeidet med rockerne i Locomotives og lagde den høyst ordinære cd-en «Dingli Bang».

Studioarbeidet er delikat og kledelig. Temperaturen varierer i tråd med låtens egenart og tekst-innhold. Likeledes lydbildet, som bobler av lekne (rytme)detaljer, delikate samplinger og en ta-og-føle-på-nærhet til instrumenter og Eggums vokal.

Her er melankolske bilder og rastløse popjazzlandskap. Eggum anno 2002 byr på klassisk visepophåndverk i moderne tapning.

Jentebandet Ephemera korer på flere låter, og de har lagt seg på en litt naiv Kaja Huuse-stil, som kler Eggum og plata.