FEIRER OBSTFELDER: Jan Erik Vold, Egil Kapstad & Co. stiller i Stavanger i neste uke med konserten "Obstfelder Live". Foto: NTB/SCANPIX
FEIRER OBSTFELDER: Jan Erik Vold, Egil Kapstad & Co. stiller i Stavanger i neste uke med konserten "Obstfelder Live". Foto: NTB/SCANPIXVis mer

Jan Erik Vold vil ha ny Obstfelder-statue i Stavanger

Bør utformes etter Vigelands modell.

Kommentar

Obstfelder-året drar seg mot slutten. 21. november er det bursdagsfeiring i biblioteket Sølvberget i Stavanger. Da er det 150 år siden den store poeten ble født. Han som fornemmet at han var kommet på «feil klode» og som dro i gang norsk modernisme i diktningen. Lørdag om en uke kommer Jan Erik Vold til Stavanger for å feire byens poetiske sønn med konsert.

Vold har med seg Egil Kapstad på piano, Atle Nymo på tenorsaksofon, Terje Gewelt på bass og Halvard Kausland på gitar. De vil framføre dikt og musikk fra plata «Obstfelder Live på Rebekka West», som lenge har vært utsolgt men som nå er utgitt på ny. Obstfelder og jazz kjennes riktig, Vold sammenligner ham med Thelonius Monk.

Coveret på denne plata viser en kuriositet, nemlig en skisse av Gustav Vigeland, et utkast til en statue som aldri ble lagd. Som alle vet, fins allerede et Obstfelder-monument av Vigeland i Stavanger, fra 1917. Foran Katedralskolen står en svart søyle. På toppen av den er montert en byste. Et hode, som altså står litt på utstilling, helt lik monumentet ved dikterens grav på Fredriksberg Ældre Kirkegård i København, der Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, bare 33 år gammel.

Under årets Kapittel-festival holdt Jan Erik Vold et foredrag. Han går inn for å supplere hodet ved Breiavannet med en ny statue, i helfigur, utarbeidet etter Vigelands utkast, med hatt og frakk. Den burde plasseres på torget, mener Vold, la oss si 50 meter unna Alexander Kielland, så begge byens store diktere kan stå på paradeplass. Poeten lett bakoverlutende mot været, med hendene i lomma, som den betrakteren og vandreren han var. Obstfelder gikk jo til fots mellom Europas storbyer, Berlin og Paris.

Volds plate, med Vigelands utkast.
Volds plate, med Vigelands utkast. Vis mer

Dette forteller han i et møte med portrettintervjuets bestefar i norsk journalistikk, Christian Krohg, nedtegnet i august 1895, bygd på tre møter med dikteren i åra 1890-1895. Martin Nag, som har skrevet den hittil mest omfattende biografien om Obstfelder, «Uro og skaperkraft» (1996), forteller at Obstfelder selv følte seg karikert i dette intervjuet. Han ble framstilt som «en rar mann, som det er litt synd på», for å sitere Nag. Han skrev et svar, som redaktør O. Thommessen i Verdens Gang nektet å sette på trykk.

Han var slett ikke noen verdensfjern figur. I disse dager med dramatiske kutt i pressestøtten, skal nevnes en artikkel han skrev i 1900, «Avisglæden». Med overveldende begeistring skildrer Obstfelder gleden ved å finne hjemlige aviser i utlandet. «Sluger hvert ord. Man læser mellem linjerne. Man læser avertissementene. Man læser torvpriserne. Der er lugt fra midten av Kristiania i dem.» Han var aktualitetenes mann, et moderne menneske, som så hvordan avisene var tidas medium, som spredte smått og stort ut til et lesehungrig publikum. Nyhetenes egen poesi. Den svingte det av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook