Jan Guillou gjør opprør

Jan Guillou, Sveriges bestselgende forfatter, har forlatt forlaget Norstedts etter 28 år og 23 bøker. Det har ført til en skarp debatt om forholdet mellom forfatter og forlegger i svensk presse.

  • Guillou forlater Norstedts sammen med forlagets mangeårige medarbeider Ann-Marie Skarp, som også er Guillous samboer. I misnøye over Norstedts håndtering av forfattere så vel som egne medarbeidere kjøper de seg inn i det tidligere enmannsforlaget Ordupplaget. Dette forlaget har en klar målsetting: Kjøpe opp bestselgende forfattere og dele overskuddet likt med dem. Det innebærer at en langt større del av de inntektene en forfatter genererer, havner i hans eller hennes egen lomme.
  • Jan Guillou er ikke alene om å vise misnøye med sitt gamle forlag. Jan Myrdal forlot Norstedts like før Guillou, med den begrunnelse at forlaget markedsførte sine smalere utgivelser for dårlig. Ulf Lundell har forlatt Bonniers i protest mot at man ikke respekterer hans opphavsrett, og går til et lite forlag.
  • Forholdet mellom forfatter og forlegger er et av de tetteste og mest fortrolige i kulturlivet. Forlagsredaktøren er gjerne forfatterens første leser, kunstnerisk og administrativ rådgiver og ikke sjelden forfatterens personlige venn. Så fortrolig blir ofte forholdet at forfatteren følger sin redaktør dersom denne skifter arbeidsplass. Et norsk eksempel er Torleif Grue, som tok med seg bl.a. Terje Holtet Larsen og Jonny Halberg da han forlot Oktober og startet Kolon forlag.
  • «Svenske forfattere opplever at deres forleggere unnlater å respektere dem og rettighetene deres. Det sprer seg en følelse av at forleggere lyver, bedrar og snyter sine forfattere for store pengesummer,» skrev Bunny Ragnerstam, formann i Sveriges forfatterforbund, i Dagens Nyheter lørdag. «Gjerrighet og arroganse» er blitt forlagenes kjennetegn.
  • Hva skyldes dette dramatiske tillitsbruddet? Ragnerstam hevder at svenske forfattere i praksis står uten beskyttelse. Rammeavtalen mellom forfatterforbundet og forleggerne ble brutt for fire år siden, og man har ikke kommet overens om en ny. Det kan absolutt virke usolidarisk at bestselgerne bryter ut og starter egne forlag reservert for likesinnede. Men både Myrdal og Guillou har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt inntektene de trekker til forlaget, virkelig forvaltes til beste for debutanter og smalere utgivelser. Eller om de bare finansierer nye skinnstoler til direktørkontorene.