HELIKOPTERLEGE: Anestesilege ved UNN, Jan Harald Nilsen, på jobb i luftambulansen. Han er en del av akuttberedskapen i Nord-Norge og følges av et kamerateam i NRK-serien «113». Video: NRK Vis mer

«113»

Jan Harald har NRK på slep idet pasienten dør: - Nakent og ekte

Hvert år dør mellom ti og 20 personer foran øynene til anestesilege Jan Harald Nilsen. Det setter sitt preg.

Søndagens episode av NRKs dokumentarserie «113» blir svært dramatisk idet anestesilege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Jan Harald Nilsen, rykker ut med luftambulansen til Sørreisa i Troms.

En eldre kvinne har sepsis, også kalt blodforgiftning, og er svært syk. Ikke mange minuttene etter at legeteamet og kvinnens datter ankommer akuttmottaket ved UNN, dør hun i armene på Nilsen og datteren.

Bildene er ikke dagligdags kost på norsk tv. Både dødsøyeblikk og umiddelbar sorg fanges av tv-teamet i svært sterke scener. På vei ut av akutten takker pårørende Jan Harald Nilsen for innsatsen. Begge er preget, men også enige i at det var godt at kvinnen fikk slippe taket.

- Nakent og ekte

Anestesilegen sier seg enig i at dødsfallet som vises kanskje er uvant for norske tv-tittere, men det er likevel pent skildret, mener han.

- Det blir vel kanskje diskusjoner om døden etter denne episoden, men jeg synes det som skjer er fint fanget opp. Vi var ganske alene på akuttrommet, fotografen holdt god avstand og filmet meg mer enn pasient og pårørende. Det er nakent og ekte og viser også meg, slik jeg er når noen jeg har ansvaret for dør. Det er tungt, sier Nilsen til Dagbladet.

Som lege på luftambulansen har han en ganske annerledes arbeidshverdag enn de fleste. Nilsen anslår at et sted mellom ti og 20 pasienter dør foran øynene hans hvert år. Det setter sitt preg.

- Jeg har fått et realistisk forhold til livet. På et tidspunkt er det slutt for oss alle. Noen ganger på grunn av en kombinasjon av sykdom og høy alder. Da gjelder det å vite når man skal prøve å berge noen og når man skal lindre en naturlig prosess, sier Nilsen.

TRØSTER PÅRØRENDE: Jan Harald Nilsen støtter datteren til kvinnen. Foto: Skjermdump / NRK
TRØSTER PÅRØRENDE: Jan Harald Nilsen støtter datteren til kvinnen. Foto: Skjermdump / NRK Vis mer

- På godt og vondt

- Vi kommer nært folk på godt og vondt. Det å se døde mennesker, er ikke farlig. Det ser vi ganske ofte. Det er typisk at det er hjertestans, og at vi kommer for seint, eller ikke klarer å berge dem. Det er ekstra trasig dersom det er unge folk eller barn, det er grusomt, fortsetter han.

I programmet «113» følger NRK-teamet akuttberedskapen ved UNN. Serien består av ti episoder som viser hverdagen til dem som jobber tettest på syke og skadde mennesker.

- NRK var veldig taktfulle å ha med seg ut og i måten de viser det som skjer. Jeg valgte selv å bli med i programmet fordi jeg tror det er spennende og bra for folk flest å få et innblikk i en arbeidshverdag som er litt lukket og mystisk, sier Nilsen.

- Verdens beste jobb

Utenom jobb bruker akuttlegen fritida med familien og to hunder. Han går på ski om vinteren og sykler på sommeren. Nilsen har jobbet som luftambulanselege i rundt fem år, og stortrives.

- Det er verdens beste jobb med verdens beste utsikt. Men etter dramatiske inntrykk, er det viktig å debrife med teamet. Uten å lære seg forskjellige måter å håndtere det man opplever på, blir man ikke lenge. Da finner man noe mindre belastende å gjøre.

NRK-fotograf Harald Albrigtsen var til stede i de dramatiske minuttene, og filmet den eldre kvinnens siste øyeblikk. I slike situasjoner tas det flere forholdsregler, forteller han.

- Jeg holdt meg bevisst i bakgrunnen for å ikke forstyrre. Man må ha respekt for det som skjer, ta hensyn og ikke storme fram. Pårørende har sett gjennom det som sendes og synes det er greit.

I FØRSTE LINJE: NRK-fotografene er også med i ambulansene. Her Kristina Simonsen med pasient. Foto: NRK
I FØRSTE LINJE: NRK-fotografene er også med i ambulansene. Her Kristina Simonsen med pasient. Foto: NRK Vis mer

Filmer ikke uten samtykke

«113» har vært en utfordrende jobb på mange måter, sier Albrigtsen.

- Vi begynner ikke å filme før vi får samtykke. Likevel, selv om du får samtykke, kan man ikke være helt sikker på at den som blir henta vet hva det innebærer. Derfor kan vi heller ikke springe inn og kjøre kamera opp i ansiktet på dem, sier han og fortsetter:

- Samtykke er gitt av folk som allerede er nede, og på toppen av det hele gir tillatelse til at det filmes. Bare det er ganske sterkt, og krever at man viser respekt og holder seg på avstand.

Albrigtsen sier at målet med serien er å filme ambulansepersonell og andre i første linje, ikke å skape sensasjon.

- Vi vil bare fange situasjonen og hvordan arbeidet foregår. Det betyr også at vi lar være å filme når det ikke trengs.