VEKKER OPPSIKT: Jan Kjærstads Frankfurt-utspill er et hyppig samtaleemne på Norsk Litteraturfestival. Det er ikke ofte man hører en forfatter klage over at 52 millioner kroner blir brukt på norsk litteratur. Foto: NTB Scanpix
VEKKER OPPSIKT: Jan Kjærstads Frankfurt-utspill er et hyppig samtaleemne på Norsk Litteraturfestival. Det er ikke ofte man hører en forfatter klage over at 52 millioner kroner blir brukt på norsk litteratur. Foto: NTB ScanpixVis mer

LILLEHAMMER-NOTATER:

Jan Kjærstad er en modig mann

Frankfurt ligger ikke ved Mjøsa.

Kommentar

LILLEHAMMER (Dagbladet): I et ekstraordinært innslag tidlig i dag morges på Norsk Litteraturfestival kunngjorde kulturminister Trine Skei Grande at Norge trekker seg fra den mye omtalte satsingen på bokmessa i Frankfurt i 2019. «Vi har forstått at Jan Kjærstad har rett. For en gangs skyld vil vi ta konsekvensen av våre feiltrinn,» sa en alvorstung statsråd til pressen.

Unnskyld, dette er fake news. Det var bare så fristende. Foreløpig er verken Skei Grande eller Kjærstad til stede på Lillehammer. Men de burde vært det. Byen er full av folk, hotellene er sprengt. Hit kommer 26 000 genuint litteraturinteresserte mennesker for å se forfattere prate, lese, holde foredrag, kle seg ut, drikke vin, delta på quiz, sparke fotball og så videre.

Det ville de ikke ha sett om de hadde vært i Frankfurt, med sine science fiction-aktige hangarer fulle av bøker og litterære byråkrater. Forfatterne er mer usynlige i den tyske messebyen enn festivalbyen ved Mjøsa. Frankfurt er agentenes og bokauksjonenes messe. Slaget om bøkene foregår bak kulissene.

Har Kjærstad rett eller tar han feil når han hevder at vi spiller den stormannsgale narrens rolle når vi satser på Frankfurt? Jeg synes han har mange gode poenger. De underverkene man venter seg i Frankfurt har på mange måter skjedd allerede. De begynte allerede i 1991, da Jostein Gaarder utga «Sofies verden». Den selger fortsatt, kloden rundt.

Siden har vi sett lignende «mirakler», som resultat av gode bøker, dyktig agentarbeid, prestisjestunge priser og treff i markedet. Den siste faktoren, hva som selger, er alltid like umulig å forutsi. Man kan gjerne lansere 200 norske verk i Frankfurt uten å få et eneste fulltreff. Maja Lunde er en enslig svale som fløy rett opp på bestselgerlistene og ble der, uten en krone fra Regjeringen under vingene. Andre forfattere med lignende suksess; Jo Nesbø, Per Petterson, Lars Saabye Christensen, Linn Ullmann, Anne B. Ragde, Anne Holt, Karin Fossum, Tom Egeland, Jørn Lier Horst, Unni Lindell – det har allerede skjedd, uten storsatsing i Frankfurt.

Opplegget i Tyskland har som Kjærstad antyder noe parodisk over seg, en lilleputtaktig komikk og tro på at man kan kjøpe seg til suksess. Det minner om OL-satsinger. «I Grenoble skal vi klå dem,» som Ole Ellefseter sang for 50 år siden. Eller kanskje enda mer om stemningen hver gang vi forsøker å kvalifisere oss til store fotballmesterskap. En rørende tro på at vi egentlig er best. De andre har bare ikke skjønt det ennå.

Uansett: Jan Kjærstad er en modig mann. Akkurat som han i sin tid var den som påpekte at norske litteraturkritikere «knelte ved alterringen» hver gang Karl Ove Knausgård utga et nytt bind av «Min kamp», vil han være den som roper varsko om Frankfurt-satsingen. Gutten som ser at keiseren er naken. Mange har nok tenkt det samme, i bokbransjen og ikke minst innen politikken.

Selvsagt kommer kulturministeren og de 100 håndplukkede forfatterne til å dra til Tyskland neste år. Like selvsagt blir effekten av prosjektet umulig å måle. Det vil bli holdt minneverdige taler. Det har folk gjort før. Husk John F. Kennedy: «Ich bin ein Berliner!» Vi gleder oss til å se kultur-Trine innta talerstolen i Frankfurt: «Ich bin ein…!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.