Jan Kjærstad har rett: Det var ikke Knausgård som oppfant teksten om seg selv

For første gang foreligger Augustins «Confessiones», verdens første selvbiografi, i norsk utgave.

YNDET MOTIV: Kirkefader, teolog og filosof Augustin har vært et yndet motiv i kirkekunsten. Her et glassmaleri utført av den amerikanske kunstneren Louis Comfort Tiffany. Maleriet finnes i Lightner Museum, Florida, USA.
YNDET MOTIV: Kirkefader, teolog og filosof Augustin har vært et yndet motiv i kirkekunsten. Her et glassmaleri utført av den amerikanske kunstneren Louis Comfort Tiffany. Maleriet finnes i Lightner Museum, Florida, USA. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BOK: Det finnes én stor trøst for alle som i dag bekymrer seg for terrortrusler og global oppvarming: Verden, slik vi kjenner den, har gått under utallige ganger før. Vi har bare glemt det. Det er bare den lykkelige kynismen tidsavstanden gir oss i gave som gjør det mulig for oss å betrakte steinalderens stammekriger eller oldtidas imperiefall som noe annet enn tragedier uten ende.

Enkelte katastrofer har likevel tatt lengre tid å fortrenge enn andre. I år er det nøyaktig 1600 år siden soldatene til goterkongen Alarik herjet byen Roma, som de første fiendetroppene i imperiehovedstaden på nesten tusen år. «Hele verden gikk under med denne ene byen», konstaterte den hellige Hieronimus. Han fikk rett. I ettertid kan vi se at goternes plyndring seinsommeren 410 var klimaks i en forfallsprosess som endte med å utslette en av historiens mektigste sivilisasjoner. Av ruinene vokste det langsomt fram en ny verden. Men ingenting ble helt som før. Først når vi mennesker i Vesten for et par hundre år siden igjen ble i stand til å bygge byer, konstruere maskiner og føre krig på en skala som minnet om romernes, ble det mulig å skyve vekk mistanken som hadde plaget Europa siden antikken: At fortida alltid er større enn nåtida. At vi alle, allerede, lever i en slags post-katastrofal verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer