Live-published photos and videos via Shootitlive

Jan Kjærstad

Jan Kjærstad har skrevet bok med 22. juli som bakteppe: - Et vepsebol

- Det finnes ikke ord for deres sorg, og det de har gjennomlevd av lidelse.

(Dagbladet): Under litteraturfestivalen i Lillehammer i fjor etterlyste kommentator Ingunn Økland flere bøker som tok for seg 22. juli.

Nå kommer Jan Kjærstad med sitt bidrag: Romanen «Berge», som lanseres i morgen. I boka er terroren den dagen et tydelig bakteppe, selv om det aldri er uttalt.

Romanen forteller historien om fem bestialske mord som skjer på en hytte i Nordmarka. Fem mennesker blir funnet med strupen kuttet over. Blant dem er to kjente Arbeiderparti-politikere, og ei jente på bare åtte år. Året er 2008.

Med boka blir Kjærstad en av et knippe skjønnlitterære forfattere som har brukt elementer av hendelsen i romanene sine (se faktaboks).

Han tror mange forfattere vegrer seg.

- For krevende

- Mange kvier seg fordi det er så krevende. Det er et vepsebol. Samtidig er det, med sin dramatikk, nettopp den utfordringen alle forfattere leter etter. Flere kommer helt sikkert til å skrive om det, sier Kjærstad (64).

- Var du redd for å tråkke noen på tærne når du skrev boka?

- Hendelsen i romanen er fiktiv og er først og fremst et omdreiningspunkt for å beskrive tre menneskers liv. Jeg tenkte allikevel på de pårørende etter 22. juli. Det finnes ikke ord for deres sorg, og det de har gjennomlevd av lidelse, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er derfor du nøler med å befatte deg med denne type historier. At du kan berøre noen utilsiktet, rote i sår. Men siden jeg har skrevet historien som jeg har, og den er så annerledes på mange måter, håper jeg folk ser at det ikke er gjort for å tråkke på noen, sier Kjærstad.

Sensurerte ikke

Forfatteren sitter ved kjøkkenbordet hjemme i leiligheten på Frogner i Oslo. Han var hjemme og fulgte tv-sendingene etter at bomben smalt på formiddagen 22. juli.

- Jeg kan huske alle tankene som raste rundt i hodet. Det største sjokket kom allikevel morgenen etter, da jeg leste om antallet drepte på Utøya.

- Som for de fleste danner hendelsen et før og etter i livet mitt, sier Kjærstad.

Han sier at temaet i boka egentlig er vår «forbløffende fantasiløshet.»

- Vi har ikke fantasikraft til å forestille oss hva som kan skje, selv om vi innbiller oss hele tiden hva som skal skje i framtida

- Men kunne vi forutsett 22. juli?

- Aldri, det er lærdommen vi sitter med i dag, seks år etter. Det er umulig å verne seg mot terrorisme. I et åpent samfunn som vårt er vi enormt sårbare. For å verne oss, må vi lukke samfunnet og få et diktatur med overvåking på hvert hjørne. Men selv der vil ondskap, eller terror, slippe inn, sier Kjærstad.

Ingen kritikk

I «Berge» fortelles historien om mordene fra tre ulike synsvinkler: En kvinnelig journalist, en eldre mannlig tingrettsdommer og Berge, en ung mann som har vært kjæreste med et av ofrene.

Kjærstad beskriver samfunnets reaksjoner etter hendelsen. Han skriver om det norske folket som samles i en kollektiv sorg og får utløp for opplagrede følelser, nærmest i en slags egenterapi.

Løssalgsavisenes opplag skyter i været, og det oppstår et umettelig behov for nye opplysninger.

Den kvinnelige journalisten slites mellom å tenke at det er en forferdelig hendelse og en unik karrieremulighet.

Likevel sier Kjærstad at han ikke er ute etter å kritisere verken medias eller samfunnets reaksjoner etter 22. juli.

- Det er det som skjer, på godt og vondt. Jeg mener journalisten er en sannferdig skikkelse, med svakheter og styrker. Hun skjønner at dette er fryktelig, men det er samtidig en kjempesjanse, sier han.

Om Orderud-drapene og JFK

Kjærstad føler ikke at han er i en posisjon til å si at samfunnet burde reagert annerledes.

- Min målsetning var å skrive historien som gjør at folk får nye tanker og assosiasjoner, sier Kjærstad.

- Du kaster opp verden i lufta, og prøver å vri på den. Det er det skjønnlitteratur skal gjøre, underliggjøre situasjoner som er skrevet i hjel.

For Kjærstad er det vesentlig at boka ikke bare handler om 22. juli.

Han har hatt både Orderud-drapene, Palme-saken og ikke minst drapet på John F. Kennedy i tankene da han skrev boka.

- Jeg er ute etter en fellesnevner, et mønster. I alle traumatiske hendelser er det elementer som går igjen. Det spennende er alt som virvles opp. Alt som skjer i privatlivet til et menneske, i samfunnets reaksjon, sier Kjærstad.

Terror-nyheter på sosiale medier

Han husker oppstyret i byggelaget hjemme på Grorud i november 1963, da de fikk nyheten om at Kennedy var skutt. Nesten ingen hadde tv, så alle naboene stimlet sammen i stua til en nabo tre oppganger unna, der de kunne følge med på de flimrende svart-hvitt bildene fra Dallas.

Nå følger barna hans på 12 og snart 14 år med på nyheter om terror på sosiale medier.

- Vi lever i en helt ny tid. De spør meg om hva som skjer i Paris, i London. De har fått dette inn med morsmelka. Når de som er barn nå blir forfattere, får vi helt nye historier, der terror er en naturlig rekvisitt i en kjærlighetshistorie. Noe man må forholde seg til, og ikke fortie, sier Kjærstad.