Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jan Kjærstad møtte leserne :på nettet

Han satt fire timer denne gangen også.Les svarene fra Jan Kjærstad til leserne!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alt fra musikksmak til hvorvidt alt har en sammenheng fikk Jan Kjærstad spørsmål om da han i dag møtte leserne :på nettet. En del var også opptatt av planene om å lage TV-serie av trilogien om Jonas Wergeland. Tre dje og siste bok i trilogien, «Erobreren», kom ut i fjor høst. Bøkene har fascinert mange, og enkelte har vært opprørt over at de ikke er nominert til prestisjetunge priser som Nordisk Råds litteraturpris og Brageprisen.

Kjærstad har også vært en aktiv deltaker i en biografi-debatt i Aftenposten. Debatten ble utløst av Anders Hegers biografi om Agnar Mykle, som kom ut sent i fjor høst.

Satte ny rekord

Da Jan Kjærstad var innom Dagbladet :på nettet i mai i fjor, flommet det inn spørsmål fra leserne, og forfatteren tilbrakte over fire timer foran PCen.

Fire timer og over førti spørsmål var resultatet også denne gangen. Les svarene nedenfor - eller les hva Kjærstad svarte forrige gang!

Tre ting på en gang..

    Heisann, Jan! Det blir ofte påstått i media at du er sprenglærd. Er dette sant, eller er det bare en utilsiktet bieffekt av din skrivestil? Gitt at du ble nektet å skrive, hva ville du savne mest? Sir Richard Burton var den første som oversatte "Tusen og en natt" til et vestlig språk. Hvor stor innflytelse har han hatt på ditt forfatterskap? Mvh.etc. Jan B.
    Jan B.

Kjære Jan, Ja, man påstår mye rart i media. Jeg kunne late som om det var "en utilsiktet bieffekt", men sannheten er vel at media er alvorlig på villspor. Jeg er ikke lærd, jeg er en enkel fyr som har et eneste talent: jeg kan finne på historier, jeg har en fantasi som av og til holder på å ta knekken på meg. Sånn sett er jeg kanskje i slekt med Sir Richard Burton. Jeg har alltid misunt ham den reisen i forkledning til Mekka. Det er nok det jeg ville savnet mest hvis jeg ble nektet å skrive: reisene i fantasien. Burton har ellers ikke påvirket mitt forfatterskap, selv om jeg beundrer de fabelaktige (og ofte erotisk fikserte) fotnotene hans i den "Tusen og en natt"-utgaven han sto bak.

Joachim og Epp

    Herlig å høre at du liker "Joachim"! Alle sier at den er dårlig, trodde jeg var den eneste som likte den. Stjerne i margen... Hva med "Epp", Jensens mesterverk? Halvor
    Halvor Tjønnås

Kjære Halvor, Takk i like måte; hyggelig å møte en likesinnet. Og hundre prosent enig: "Epp" er jo selve mesterverket. Jeg husker at moren min var med i en lesesirkel, og at hun, da boken var ny, leste høyt fra en side som stort sett bare består av disse navnene (naboene til Epp) på tre bokstaver. Hun leste det som et eksempel på hvor latterlig den romanen var. Liksom til skrekk og advarsel. Jeg ble straks trassig nysgjerrig, selv om jeg var liten. Jeg husket denne opplevelsen da jeg mange år senere leste romanen og triumferende kunne konstatere at min mor tok feil. Jeg har en venn som ennå, på visse dager, kan ringe til meg og bare si "Blekkflekk". Da vet jeg at dagen hans, som Epps, er ødelagt. Og på gode dager kan han på samme måte ringe og si, som Epp: "Egget perfekt." Det er sånn gode romaner fungerer; de siver inn i våre liv, blir en del av dagligspråket.

1. Renessansemenneske eller fagidiot? 2. Lyrikk og prosa

    1. Hva er viktigst, å vite litt om alt, eller svært mye om et smalt emne? (Det ene utelukker kanskje ikke det andre...) 2. Hvilke lyrikere setter du størst pris på? Trond
    Trond Mikkelsen

Kjære Trond, 1. Igjen, som ved et annet spørsmål under, er det gudskjelov ikke snakk om et enten-eller. (Jeg har i grunnen, i hele mitt voksne liv, kjempet for en både-og-holdning, i offentlige debatter og i mine fiksjoner.) "Oppdageren" tar opp nettopp det problemet du nevner. Kristin, Jonas' datter, som arbeider med et gigantisk IT/software-prosjekt, sier i forbindelse med at de skal "kartlegge" Sognefjord-området, at de verken kan få med seg alt viktig eller fordype seg i det lille de velger ut. Det er kanskje menneskets største etiske og eksistensielle problem i dag. Vi kan ikke få med oss alt (vite alt om alt). Men vi kan heller ikke fordype oss i mer enn noen få ting av det vi tross alt, med stort besvær, har valgt. Hvis du setter kniven på strupen min, vil jeg si at jeg tror det er sunt for et menneske å studere noe, et eller annet, til bunns (eller så langt ned man makter å komme). Da lærer man fort ydmykhet, hvor lite man vet overhodet. 2. Jeg har ennå ikke kommet over Pär Lagerkvist, som jeg leste i ungdommen. Det er vel det eneste jeg ennå husker utenat av poesi. Ellers faller jeg ofte, som prosaist, for det de mer ordrike lyrikerne, som John Ashbury. Den jeg allikevel setter aller størst pris på, er Inger Christensen.

Filmmanus

    Hvorfor ikke gå direkte på et filmmanus, framfor å bearbeide en skrevet roman, med andre ord, kunne du tenke deg å lage et filmmanus? hilsen øyvind
    Øyvind Rosenkrantz

Kjære Øyvind, Jeg kunne absolutt tenke meg å lage et originalt filmmanus. Det har heller ikke manglet på invitasjoner. Men jeg har nå satset mitt liv på romanen, og siden jeg er en handikappet og monoman fyr, har jeg ikke funnet tid til å drive med filmmanus ved siden av. Det har med kreative prioriteringer å gjøre. La meg også understreke at jeg ikke er bedt om å skrive manus til en evt. TV-serie om Jonas Wergeland, bare synopsis. (Romanen "Homo Falsus" så for øvrig dagens lys som et filmsynopsis.) Jeg har stor respekt for filmmanus-arbeidet og ser på det som et eget yrke. En ypperlig romanforfatter, kan skrive et elendig filmmanus. Med hensyn til NRK-prosjektet kan jeg bare håpe det beste.

I et speil, i en gåte..

    Var det overraskende at Wergeland-trilogien ble TV-serie?
    Per Christian

Kjære Per Christian, Når du skriver, håper du alltid at noen skal være interessert. Og når noen er interessert, blir du allikevel like overrasket hver gang. Jeg får nesten sjokk hver gang jeg treffer noen som sier de har lest en bok av meg; jeg kan liksom ikke få det inn i hodet at denne personen foran meg har brukt så mye tid av sitt liv på å sitte med noe jeg - pygmeen meg - har skrevet mellom hendene. På samme måte med NRK. Jeg har tenkt tanken på at noe av dette stoffet kunne bli spennende i fjernsynsformatet, men da NRK henvendte seg til meg, ble jeg forbløffet, nærmest tatt på sengen. Sånn er det alltid.

Reise

    Ut fra bøkene dine aner det meg at du liker å reise. Hva er ditt favoritt-reisemål? Er det noe sted du ikke har vært som du drømmer om å dra til?
    Anette

Kjære Anette, Jeg har delvis svart på dette under. Men jeg står på farten til Australia, hvor jeg spesielt har blinket meg ut Uluru, denne klippen midt i ørkenen som, for aboriginene, er ladet med fortellinger. Jeg har store forventninger til det stedet; jeg er også opptatt av nomade-filosofi (det er grunnen til at jeg har latt Jonas Wergeland reise så mye). Hvis noen ga meg penger til å reise ett sted til, akkurat nå, ville jeg dratt til Angkor.

    Hei! Du sier at du ikke pleier å lese mer enn en bok av en forfatter. Men hva om det ikke var du som hadde skrevet 'Forføreren' og du leste den for første gang. Hadde du lest fortsettelsen da, når den kom? Og.. har du lest trilogien til Ketil Bjørnstad om Victor Alveberg, hva synes du? Hilsen Laila
    Laila

Kjære Laila, Det er nettopp poenget. Det var derfor jeg snakket om en mulig hybris. Jeg er slett ikke sikker på at jeg ville lest de to andre Wergeland-bøkene, selv om jeg hadde lest "Forføreren". Da skulle "Forføreren" i tilfelle vært fordømt bra, for å si det sånn. Jeg nevnte min egen leseerfaring for å være ærlig. Men jeg husker at jeg f.eks. kastet meg over "De mørke kilder" og "Vi har ham nå" etter å ha lest "Lillelord" av Johan Borgen. Fordi den var så medrivende god. Jeg måtte ha mer. Så jeg håper at jeg skal være et tilsvarende unntak i andre menneskers kresne lesing. Bjørnstads trilogi har jeg studert, men det er av andre og mer profesjonelle grunner. Når jeg sitter og arbeider med en trilogi, og har som ambisjon å skrive en trilogi ingen har sett maken til, er det klart jeg sjekker de trilogiene som skrives så å si parallelt med min egen. Det er en blanding av paranoia og nysgjerrighet.

Religion

    Påstand: "Religion spiller en forbausende liten rolle i bøkene om Jonas Wergeland." Kommentar?
    Eivind Vad Petersson

Kjære Eivind, Ikke enig. Særlig "Oppdageren" spiller ball med flere religiøse problemstillinger. "Nåde" er et sentralt tema i romanen og er dessuten utgangspunktet for en av de viktigste historiene. At Jonas (eventuelt) sitter sju år i fengsel for en forbrytelse han ikke har begått, kunne sikkert av noen bli tolket som et kristent soningsmotiv. Men det er også begreper fra hinduismen i "Oppdageren", som "maya" - en vesentlig tanke hvis man vil forstå Jonas' verdensanskuelse.

Musikk

    Hei Jan. Jeg så deg på Platekompaniet for noen uker siden, men snakket ikke til deg. Ble stoppet av frykten for bare å si at du er en glimrende forfatter, hvis bøker har betydd mye for meg som leser. Slike hyllester har du vel hørt før, og det var vel ikke ønsket om oppmerksomhet som drev deg til å stå i kø i butikken. Det jeg selvfølgelig burde ha gjort, var å spørre deg om musikk. Hva kjøpte du? Hva lytter du på ved hvilke anledninger? Er din smak sammenfallende med Jonas'?
    Lone A.

Kjære Lone, Jeg er temmelig sikker på at jeg kjøpte Macy Grays nyeste CD. Jeg er en hund etter soul (som for øvrig Daniel, storebroren til Jonas; en fyr jeg har lånt mange av mine egne betenkelige trekk til). Ellers spiller jeg mest klassisk for tiden. Og jeg har definitivt valgt side: jeg blir mer og mer opphengt i barokkmusikken. Bach - ingen over, ingen ved siden. Jeg hører også mye på jazz (Bill Evans er konge her), men har ikke det samme forholdet til Duke Ellington som Jonas har. Ellington var noe jeg fant, og som var et fint symbol på noe jeg så var viktig for Jonas.

Meningsløshet vs konspirasjon

    Hva ville være det verste: At ingenting henger sammen - eller at ALT viser seg å gjøre det?
    Jon

Kjære Jon, Et briljant spørsmål. Jeg er glad for at det ikke behøver å være et enten-eller. Når forfattere befatter seg med dette problemet, har de sikkert en tilbøyelighet til å være ikke-opportune, til å skrive mot tidsånden. Hvis alle i samtiden skriker at ingenting henger sammen, vil en dikter kunne betone at ting henger mer sammen enn man innbiller seg. (Det er ikke for ingenting at et kaotisk samfunn som det amerikanske fostrer forfattere som Pynchon og DeLillo.) I en tid da alt hang sammen, med andre ord en tid preget av et totalitært religiøst regime, ville forfatteren kanskje heller se det som sin oppgave å vise det befriende i at mye er meningsløst. Merk: Jeg uttaler meg med atskillig ydmykhet om slike vanskelige spørsmål.

Hemingway

    Kan du med fire linjer fortelle hva du synes om Hemingways forfatterskap?!
    Frank

Kjære Frank, Hemingway er en forfatter jeg har lest med stort utbytte. Han har en stil som mange tror det er lett å etterligne, men som etter tre setninger skiller mesteren fra epigonene. (Jeg sier dette også fordi et par av novellene i min debut, "Kloden dreier stille rundt", nok står i gjeld til den godeste Ernest, uten å nå over epigon-stadiet.) Jeg liker imidlertid ikke at man bruker Hemingways novelle som "lov" for hvordan en god novelle skal se ut; jeg tenker på dette med at sju åttendedeler skal være skjult (isfjell-teorien). Dette er ikke Hemingways skyld, men trangsynte norske litterære smaksdommere. Det går an å skrive noveller på andre måter. Ellers hadde jeg i ungdommen en venn som kunne deklamere flere siden fra "A Farewell To Arms" utenat, og på lytefritt engelsk. Det gjorde inntrykk. (Tilgi meg at det ble mer enn fire linjer.)

Tak!

    Kære Jan! Jeg har ikke noget spørgsmål til dig, jeg har bare lyst til at fortælle dig, at din måde at skrive på har gjort et stort indtryk på mig. Desværre har jeg indtil videre kun læst Førføreren, og selv om det efterhånden er nogle år siden, lever historierne og personerne stadig i mig. Jeg har faktisk været lidt nervøs for at gå i gang med de andre bøger, af frygt for at bryde magien, men nu er jeg ved at være klar til 'næste omgang'(jeg har stadig vanskeligt ved at forholde mig til Jonas Wergeland som fiktiv person). Bogen var interessant at læse som dansker i Norge, på en eller anden måde har jeg set den lidt som en humoristisk vinkel på norsk (national) selvopfattelse (nu håber jeg ikke jeg fornærmer nogen..), samtidig med at historierne og personerne gjorde et stort indtryk. Tak for det. Jeg anbefaler dig stadig til alle jeg kender og møder på min vej, og jeg har gjort hvad jeg kunne for at udbrede kendskabet til dig i Danmark! Hilsen Tanja
    Tanja Pauck

Kjære Tanja, Jeg skylder deg en stor takk. Hermed: Takk. Jeg har innimellom tenkt på at det er hybris å skrive tre bøker om samme (fiktive) person. Selv leser jeg sjelden mer enn én bok av en forfatter. (Livet er kort og de gode diktere er mange.) Men nå har jeg sluttført et prosjekt der jeg innbiller meg at jeg skal få folk til å lese hele tre bøker. Jeg er glad for det du skriver om "Forføreren" og "magi", men jeg håper du våger å lese en av de andre Wergeland-romanene. Uansett burde det ikke ødelegge opplevelsen av den første.

Dewey

    Hei. Først vil jeg si at Wergeland-trilogien din er noe av det beste jeg har lest av norske forfattere. Er det tilfeldig at hovedpersonen har nettopp Wergeland til etternavn, eller ønsker du å trekke en parallell til en annen norsk person som også på sett og vis har bidratt til å samle dette landet kulturelt - nemlig Henrik Wergeland? Dessuten; har du vært alle stedene du skriver? Hvor var det finest? Jeg er student og jobber litt som bibliotekar ved siden av. Det er derfor gledelig å konstatere at det er flere som ikke liker Dewey...
    Håkon

Kjære Håkon, Takk. Og du er absolutt på sporet når det gjelder assosiasjonene til Henrik Wergeland. Jonas har for øvrig noe med Jason å gjøre, helten som ledet argonautene da de skulle bringe det gylne skinnet tilbake til Hellas. Jeg har vært omtrent på to tredjedeler av de 23 stedene i verden som Jonas Wergeland reiser til. Det fineste stedet var Xi'an. Eller Montevideo. Eller nei, Mauritius. Et sted Jonas var, og som jeg ikke har vært, er Timbuktu. Dit skulle jeg gjerne ville reise. Av hans fortelling skjønner jeg at det var et ekstraordinært sted.

Evenetyr.

    Hvorfor er du opptatt av eventyr? Kan du foreslå noen eventyr jeg absolutt burde lese?
    Benedikte Minos

Kjære Benedikte, Jeg vet ikke hvorfor jeg er så opptatt av eventyr. Ingen leste eventyr for meg da jeg var liten. Jeg har tenkt på om det kan ha noe å gjøre med de historiene jeg leste, og om og om igjen, de første ti-tolv årene av livet. Mange av disse var skrevet av Carl Barks. Jeg snakker med andre ord om Donald. Særlig fortellingene om onkel Skrue var makeløse og kan minne om eventyr, flere av de klassiske Barks-historiene er også tuftet på historier fra verdenslitteraturen. Men på grunn av forenklingen ligner de ikke så lite på eventyr. Da jeg ble eldre, leste jeg mer målbevisst i Vestens eventyrtradisjon, men først da jeg dumpet over "Tusen og en natt" falt jeg pladask. Hvis jeg skulle foreslå noen eventyr for deg, måtte det være fra denne samlingen, som også har den beste rammehistorien man kan tenke seg: en kvinne som forteller for å redde livet. Jeg mener f.eks. at "Tre jenter fra Bagdad" er verdens fineste eventyr, særlig fordi det består av mange eventyr som er flettet sinnrikt i hverandre og slik at det ene eventyrets utfall blir "løsningen" i det andre. Vakrere og mer oppbyggelig blir det ikke.

Pussig adferd...

    Det har i alle tider svirret rykter omkring ulike forfatteres merkelige adferd. Blant annet at Beckett ha tilbrakte mye av sin ungdom liggende sammenkrøpet i fosterstilling i sengen. Bjørnebo skal angivelig i en alder av 18 år ha gått over Finnmarksvidda på ski mens tyskerne invaderte. Har du flere slike morsomme anekdoter om kjente forfattere? Eskil
    Eskil

Kjære Eskil, Det er så mange slike anekdoter at jeg ikke skal bruke min tid på disse. Jeg har forresten selv gått en lang tur innover Finnmarksvidda, riktignok om sommeren. Det var da jeg arbeidet med en historie i "Erobreren" der Jonas Wergeland møter og dreper en drage midt på vidda. Hvis du ikke tror det er drager på Finnmarksvidda, anbefaler jeg deg å tenke om igjen. Eller ta en tur for å sjekke.

Hvilken bok?

    Hvis du skulle anbefale en av dine bøker til en som ikke har lest noe av deg før, hvilken ville du velge da? Mvh
    Martin

Kjære Martin, Jeg har, uhyre grovt sagt, skrevet to typer bøker, de mer episke og de mer sære. Hvis du liker store lerreter og et mylder av fortellinger, kan du begynne med "Forføreren". Hvis du har sans for det mer mystiske, for en merkelig stemme som ikke helt skjønner hva den selv har innlatt seg på, skal du kjøpe, låne, lese "Rand".

Maraton

    Hei. Jeg så deg i NRKs "Maraton". Programmet er vel en videreutviklig i konseptet "hjemme-hos". Hvordan ser du på den økende "privatiseringen" i media?
    Kato

Kjære Kato, Jeg har voktet meg vel for den trenden du sikter til; jeg har takket nei til mange rare forslag. Men jeg syntes "Maraton" var et helt ok konsept. Jeg tenkte at jeg til og med kunne risikere å lære noe, finne ut noe mer om meg selv ved å være såpass presset over så lang tid av en oppgående samtalepartner. Jeg angrer ikke.

Kult eller nifst?

    Jeg jobber på et museum, og en gang stilte noen danske turister følgende spørsmål til en av kollegene mine: Vet du om TV-programmene til Jonas Wergeland går i reprise for tiden, vi skulle gjerne fått dem med oss mens vi er i Norge?!? Hvor manipulerende er det gøy å være? Hilsen Jøren
    Jørgen

Kjære Jørgen, Det synes jeg var morsomt å høre. Jeg har bare opplevd noe lignende én gang før. Da hollenderne oversatte "Homo Falsus", lagde de et kart bakerst hvor de anga steder i romanen. I "Homo Falsus" er det en drøss av løgner (jfr. tittelen), deriblant navn på fiktive bygninger. Flere av disse ikke-eksisterende bygningene er allikevel plassert på dette kartet. Jeg liker tanken på en turist fra Nederland som går rundt i Oslo med dette kartet for å finne bygninger som ikke finnes. Jeg ville allikevel aldri gjøre narr av leseres godtroenhet. La oss heller kalle det generøsitet. Når man åpner en bok, er man med på alt. Jeg vil selv gjerne tro på alt jeg leser i en roman. Og hvem vet - om noen år vil kanskje Jonas Wergelands programmer gå i reprise.

Litteraturgeografi?

    Hei, du har viet en del av din siste essaysamling til stedets betydning i litteraturen. Jeg har i det siste lekt med tanken om å skrive en Norsk Litteraturgeografi - i stedet for en litteraturhistorie. Det er da mange innfallsvinkler til en slik bok: Ibsen & Solstad og småbyen, bygderomanen, reiselitteraturen ( Vinjes Ferdaminni eller den sosiale reisa i Bondestudentar)eller storbyen i Sult og Rand, - men hvor skulle Det Store Eventyret plasseres? Hva synes du om ideen? Hilsen Morten
    Morten Gaustad

Kjære Morten, Det er en god idé. Forfølg den. Stedet har altfor lenge kommet i skyggen av all gnålingen om tiden. "Det store eventyret" kunne da enten plasseres i forbindelse med øyas betydning i litteraturen (siden den foregår på en øy i Det indiske hav) eller som Det andre stedet, dette som så å si ligger parallelt, og som trenger inn til vårt kjente sted via osmose (siden handlingen i "Det store eventyret" foregår i en annen yuga, eller tidssyklus, men som allikevel ligner på vår). Skriv meg opp på listen din, jeg kjøper boken når den kommer.

fanget

    hvorfor føler man seg fanget i sitt eget liv når livet er summen av frie valg?
    kaja

Kjære Kaja, Fordi man har fått noen begrensninger, rent biologisk og geografisk. Men isteden for å gremme seg over dette, burde man mye oftere se hvor mange valg man faktisk har, og som gjør at man kan forandre livet, til tross for de begrensningene man må leve med.

Skriveglede

    Hvordan bygger du opp bøkene? Har du levende forbilder? "Tuller" du med tilfeldigheter? Lykke til videre!
    Karoline

Kjære Karoline, Jeg tror ofte at jeg ikke har levende forbilder for de karakterene jeg skriver om. Men ofte i ettertid kan jeg se at jeg har tenkt på personer jeg kjenner eller vet om. Jeg tror dette skjer ganske ubevisst. Jeg tror ellers jeg har min styrke i å "finne på", dikte helt fra grunnen av, og jeg er kanskje mer opptatt av å finne på historier enn å finne på mennesker. Hvis jeg finner på en god historie, er det ofte også et spennende menneske innkapslet i denne. Dette har med min sære legning å gjøre. Andre forfattere er mer opptatt av psykologi; da kommer karakteren først, dernest historien. Men dette er sikkert bare en variant av tusenkronersspørmålet om hva som kommer først av høna og egget. Om jeg tuller med tilfeldigheter? Ja, ofte. Jeg tror at Bringsværd har rett: Tilfeldigheten er våre venner. Hvis du står fast, kan det være smart og la tilfeldighetene råde. Ofte løser ting seg da forbløffende fort. Kaos er kreativitetens mor.

Priser

    Hva er ditt syn på at danskene vil nominere deg til Nordisk Råds litteraturpris neste år? Og synes du selv du burde vært nominert til den - og til Brage-prisen?
    Anette

Kjære Anette, Det første: Det er naturligvis både smigrende og hyggelig. Allikevel er det ikke "danskene", men noen få personer som har foreslått dette, og noe slikt vil selvfølgelig aldri skje. Takk, takk, takk, uansett. Til det andre: Jeg har ikke stemmerett angående dette. Men helt generelt: De fleste norske forfattere synes de burde få alle de priser som er å få. I så måte er vi like forfengelige alle sammen.

knäpp

    Har du noen gang opplevd et knäpp? Hilsen Sei
    Sei

Kjære Sei Shonagon, I de siste fire månedene har jeg opplevd "knäpp" på "knäpp", i hodet, i hjertet, i hver tå og i hver tanke. Jeg vet også hvorfor, men det kan jeg ikke skrive her. ***

En dansk mulighed

    Kære Jan Kjærstad Jeg har ikke flere spørgsmål, kun en anbefaling. Da du mødte os danske studerende i Oslo d. 2. februar, talte vi bl.a. om dansk samtidslitteratur. Jeg tror, at Peter Schepelerns bog "Af samme forfatter. 99 fiktioner." (Rosinante, 1999) vil more dig. Bedste hilsener og tak for en minderig dag, Marie Louise
    Marie Louise Wedel Østergaard

Kjære Marie Louise, Takk. Det er ofte slik man gjøre uventede sprang som leser. Du møter andre mennesker du blir nysgjerrig på, og når de anbefaler en bok, leser du den. Jeg griper sjansen. Kanskje ligger attpåtil en bokidé i forlengelsen av Schepelerns bok.

Kan jeg lage en fjerde bok??

    Hei Jan Først må jeg gratulere deg med tre fascinerende bøker om Jonas Wergeland og hans liv. Jeg har blitt utrolig inspirert av bøkene og har vurdert og forsøke meg litt som forfatter selv. Er det noe i veien for at jeg kan skrive en fjerde bok om Jonas Wergelands liv, og om mulig komme med nok en løsning på tiårets mordgåte?? Er historien og personene beskyttet av copyright, eller er det bare å skrive i vei?? mvh Glenn
    Glenn Steenberg

Kjære Glenn, Interessant spørsmål. Jeg har ærlig talt ikke greie på dette. Altså det juridiske. I utgangspunktet er jeg kanskje skeptisk, rent personlig, til at du skal rappe Jonas Wergeland-navnet og bakgrunnshistorien hans, men det har vel skjedd før. Skrev ikke noen en fortsettelse av "Tatt av vinden"? (Og den het ikke "Tatt av kvinnen".)

Filmatisering

    Leste i Aftenposten at NRK skal filmatisere JW-trilogien. Hvilke fordeler/ulemper ser du ved denne filmatiseringen?
    Eivind Vad Petersson

Kjære Eivind, At NRK ønsker å filmatisere Wergeland-bøkene betyr ikke at det blir en realitet. Men jeg ville ikke ha noe imot det. Jeg er ikke purist på noe felt i livet, og jeg tror at en slik serie (evt. åtte episoder) vanskelig kan skade bøkene. Jeg mener, de er jo der. Det er heller ikke snakk om å planke de TV-programmene Jonas Wergeland lager - hvilket selvfølgelig ville være komplett umulig siden disse er geniale, virkelig forbløffende originale, samtidig som de er vanvittig underholdende. (De fikk tross alt et helt folk til å gå med rakere rygg i et helt år.) NRK ønsker å lage en film om Jonas Wergelands liv, slik det tegnes i noen av de to hundre historiene. Den største ulempen, slik jeg ser det, er at det må gjøres et utvalg, og at det da vanskelig kan unngås at en av de tre hovedtolkningene av Wergelands liv blir tydeligere enn de andre. For meg er de tre bøkene som de tre hjørnene i en likesidet trekant. De er likeverdige, like "sanne", tolkninger av det samme livet. Allikevel: Hvis filmatiseringen blir noe av, og hvis den holder en viss kvalitet, håper jeg at enda flere vil lese bøkene.

Endelig er du tilbake

    Mine bønner ble hørt, jeg trodde aldri at Dagbladet skulle ta søknaden min om å få deg tilbake på alvor, men her er du endelig, i levende digitalt live... Mitt første spørsmål til deg blir et svært høytidlig et. Hvis du måtte skrive en bok, og den boken kunne ha maks 2378 ord, hva ville du kalt boken, og hvorfor det? Har du noen gang følelsen av at alle ser på deg når du går ute? Det har jeg...
    Thommy Andre

Kjære Thommy, Jeg er glad for at du tror du er bønnhørt. En fin tittel på en bok med maks 2378 ord ville vært "Nisje". Både fordi det kunne assosieres med Nietzsche og med at litteraturen i dag er marginalisert. Jeg har av og til en følelse av at folk ser på meg, og at de ser på meg fordi de tror jeg er en fjern slektning, som de bare har sett i barndommen. Og det er ikke så langt unna sannheten.

postmodernisme

    hei! jeg har akkurat skrevet en særoppgave om postmodernisme, med hovedvekt på litteratur i norge... jeg har analysert "rand" - og sett den i forhold til dette forvirrende begrepet... spørsmålet mitt er: regner du deg som en postmodernist? (i forhold til kjennetegn som forbindes med postmodernistisk metafiksjon..) jeg har lest i et intervju at du ikke liker dette begrepet - er du av stadig samme oppfatning; at du ikke er en postmodernist? er vi ikke alle postmodernister? vennlig hilsen.. therese.
    therese saur

Kjære Therese. (Du har et veldig fint navn.) Det er riktig som du skriver: Jeg har flere ganger både sagt og skrevet at jeg ikke betrakter meg som postmodernist (f.eks. i essaysamlingen "Menneskets matrise"). Men vi lever i et lite land, og vi trenger noen som kan representere postmodernismen, så jeg blir vel aldri kvitt den merkelappen, samme hva jeg sier. På den andre siden ser jeg at det finnes elementer i noen av bøkene mine, kanskje særlig "Homo Falsus" og "Det store eventyret", som passer godt med enkelte av de kjennetegnene man lister opp under postmodernisme, særlig det "skrifttematiske", det metalitterære; dette at forfatteren trekker oppmerksomheten mot skriften, betoner at dette er skrevet, at det er en fiksjon. Det som nok skiller meg, og andre norske såkalte postmodernister, fra de mer hardbarkede internasjonale representantene, er et fravær av nihilisme, av tro på at alt er uopprettelig fragmentert. Som nordmann har du fått din dose moralisme inn med morsmelken og du vil aldri kunne klare å tro på at det ikke går an å skrive fram helheter og sammenhenger og store fortellinger. Sånn er det i det minste med meg. Jeg tror ikke det er nasjonalgenetisk mulig for en nordmann å bli postmodernist.

MORGEN KANE

    Jeg har alltid elsket MORGAN KANE når skal DU skrive en WESTERNBOK?
    ARNE SKARSVÅG

Kjære Arne, Jeg takker for utfordringen. Jeg har også lest de fleste av Morgan Kane-bøkene. Men nettopp derfor vet jeg hvor vanskelig det er. Du må være en mester for å skrive en god western. (Si meg, er du den samme Skarsvåg som jeg traff i militæret?)

Maraton

    Fikk du et like positivt utbytte av å være sammen med Guri som jeg fikk av å se programmet! Du er flott!
    Ingebjørg

Kjære Ingebjørg, Det er bra du ikke ser meg nå. Jeg rødmer. Og ja, jeg hadde et interessant døgn sammen med Guri Heftye. (Jeg tror jeg var den eneste i disse programmene som ikke sov, ikke ett sekund. Det sier jo alt.)

Hvem forteller?

    Kjære Jan: Din unike trilogi om Jonas Wergeland pirrer de fleste sanser, og ikke minst nysgjerrigheten min. 'Forføreren' presenteres som en vinner i en romankonkurranse skrevet av en ikke-norsk person, mens det i 'Erobreren' er en rammefortelling med en professor som oppsøkes av en kvinne som kan fortelle om Jonas fra en annen synsvinkel. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har det klart for meg hvem disse to er. Burde jeg skjønt det hvis jeg hadde fulgt bedre med i timen? Det er sikkert juks å spørre om 'løsningen', men jeg tar sjansen likevel. Vennlig hilsen Per
    Per Arlov

Kjære Per, Ja, akkurat dette har jeg ingen betenkeligheter med å røpe. Det er en indisk kvinne, nå norsk statsborger, antropologen Kamala Varma som forteller i "Forføreren". Dette kommer fram mot slutten av "Erobreren" som for øvrig fortelles av Rakel, Jonas' søster (og dette antydes ikke før i tredje bok, "Oppdageren"). Du skal ikke skamme deg for at du ikke har "sett" dette. Vi leser på så mange plan og på så ulike måter. Jeg vet, når jeg lukker en roman, at det er en mengde ting jeg ikke har fått med meg. Og dette har jeg ikke fått med meg fordi jeg har vært mye mer opptatt av andre ting (som jeg da, håper jeg, har fått med meg). I "Oppdageren" forteller Kristin, Jonas' datter. Jeg ville at alle bøkene skulle være fortalt av kvinner. Og av kjærlighet. Og for å redde Jonas' liv. Alle disse elsker Jonas på hver sin måte; som kjæreste, som søster, som datter. "Mang slags kjærlighet", som Jan Eggum synger.

Balanse og karft

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere spørsmålet, men forsøker likevel, så får du heller bære over med meg. I dine romaner om Jonas Wergeland, som jeg har lest meg glupsk interesse og svett fryd, kveld etter kveld, i tre perioder, framstilles Jonas vekselvis som, ja hvilke ord skal jeg velge, god og ond, oppbyggelig og destruktiv. Vi får, det som helt enkelt kalles, et komplekts bilde av ham. Så spørsmålet: Tror du det gode, oppbyggelige og anabole hos menneskene på en måte er proporsjonalt med det onde, destruktive og katabole? At det oppbyggelige henter sin kraft, sin forutsetning i det destruktive, at summen balanserer. Jonas Wergeland er en seer når det gjelder å utnyttet tv-mediet, behersker det til rammene, men han når ikke tilfredsstillende innsikt i, øyner kun deler av bilde Margrethe Boeck. Er du veldig god til noe, er du antakelig tilsvarende dårlig i noe annet?
    Geir Åge Hjeltnes

Kjære Geir Åge, Jeg har alltid vært usikker på dette, fordelingen av godt og ondt i et menneske, innsikt og blindhet. Det kan være jevnt fordelt, men det må ikke være slik. Noen har mer jævelskap i seg, noen har mer godhet. Det er, som du sikkert vet, sjelden en forfatter forsøker å fremstille et fullstendig godt menneske - kanskje fordi det er vanskelig, rett og slett umulig å tenke seg. Dostojevskij kanskje, med "Idioten". Det er lettere å skrive om det onde i mennesket. Særlig i "Erobreren" var jeg opptatt av Faust-myten, dette at man, for å kunne utrette noe stort, også godt, må pantsette sjelen til djevelen. Det er nok en romantisk myte, men mange kjenner seg igjen i denne tanken, selvfølgelig i mindre målestokk.

The answer my friend!

    Bør Bob Dylan eller Leonard Cohen få Nobels litteraturpris? Har beat litteraturen hatt noen påvirkning på deg? Hva synes du om bøkene til Alexander Brenning? Og har du funnet et engelsk ord som rimer på orange?
    Arthur R.

Kjære Arthur, Nei, jeg synes ikke at Dylan eller Cohen skal få den litteraturprisen. (Har du forresten lest "Blowin' in the Wind"-kapitlet i "Erobreren"?) De er fremragende, men ikke på den måten. (Axel Jensen har et interessant portrett av Cohen, forkledt, i sin undervurderte roman "Joachim".) Jeg leste litt beatlitteratur i ungdommen, "On the Road" var jo et must, men jeg kan ikke si at det gikk i kroppen på meg som mye av den andre litteraturen jeg leste. Brenning har jeg ikke fått kikket på. Det er i det hele tatt symptomatisk, tror jeg. Livet er kort, og man tyr kanskje heller til den utenlandske skjønnlitteraturen man vet er god. På den andre siden: Da ligger jeg jo selv tynt an. Jeg mener, hvis alle norske lesere tenkte sånn.

Oversettelse?

    Hei igjen. Vi lurer på om noen av bøkene dine skal bli oversatt til engelsk (eller et annet språk)? Så vidt vi vet har ikke det forekommet enda. Med vennlig hilsen Marie og Fredrik.
    Fredrik Follestad

Kjære Marie og Fredrik, Det lurer jeg på også. Hvorfor i huleste kan ikke noen oversette en av bøkene mine til engelsk?

Fjerde bok?

    Hei! Vi lurer på om det kommer noen fjerde bok i trilogien om Jonas Wergeland? Har du noen ny bok som skal i bokhandelen nå snart. Har du noen nye bøker på gang? Med vennlig hilsen Fredrik og Marie.
    Marie Kjølstad

Kjære Marie og Fredrik, Jeg kan berolige (?) dere med at det ikke kommer noen fjerde bok om vår venn Jonas Wergeland. Men jeg skal aldri si aldri. Det kunne være fristende å plukke ham opp igjen om, la oss si, tjue år (hvis jeg lever), skrive en novelle om ham el.l. Uansett vil det ta en stund før jeg kommer med en ny bok. Jeg trenger tid til å reorientere meg, opparbeide mot til å gjøre noe jeg ikke kan.

Mat!

    Hei! Har et (kanskje) annerledes spm.: Hvor ville en person som Agnar Mykle spist hvis han var i Oslo,og både en kjent og levende forfatter på en gang?
    Kenneth Stokke

Kjære Kenneth, Jeg tror kanskje Mykle ville spist på Annen Etage. Jeg sier dette fordi jeg synes å huske at jeg har sett et fotografi der han sitter nettopp der. Men hvorfor har ingen åpnet en restaurant i Oslo som heter "La Luna"? Dit ville jeg ha gått sporenstreks.

Kvinnelige forfattere

    Kan du foreslå et par kvinnelige forfattere som man burde lese? (Bortsett fra Karen Blixen, som jeg vet du har sansen for.)
    Frank

Kjære Frank, De første som faller meg inn, er Virginia Woolf og Marguerite Duras. De har begge vært uvurderlig viktige for meg, både som menneske og forfatter. Woolf som en motvekt til Joyce, Duras som et korrektiv til mitt rasjonelle overjeg som tror at alt lar seg forstå. Det hun skriver om kjærlighetens "galskap", er verdt å huske. Jeg liker også den underlige Gertrude Stein. Jeg lagde en pastisj på hennes stil en gang, i "Det store eventyret". Det var et svir, nettopp fordi jeg setter pris på henne. Dessuten er jeg en stor fan av Iris Murdoch; jeg forsøkte til og med å intervjue henne den gangen jeg var redaktør i Vinduet. Hun sa (dessverre for meg) at hun ikke hadde tid. Jeg liker henne allikevel. Og har du lest Inger Christensen? Jeg hører rykter om at hun kommer med en ny essaysamling. Jeg kan nesten ikke vente.

    Hei Jan Hvordan bygger du ditt manuskript? - Har du en ide om hva du skal skrive og setter deg ned og skriver ivei, uansett hvor stor eller lav inspirasjonen i øyeblikket er? - Er du selv innlysende klar over når du har skrevet noe fremragende og når du har skrevet noe middelmådig? - Hvor mye ender du opp med å måtte stryke/slette av det du har skrevet? Er dette noe ditt forlag stadig påpeker, hva de ønsker du skal endre? M.v.h. Frank
    Frank

Kjære Frank, Til det første, se under. Jeg er ellers klar over når jeg har skrevet noe "fremragende". Sikkert fordi det skjer så smertelig sjelden. Husk: Du sitter der i tre år og skriver og skriver. Du skriver kanskje ti tusen sider i løpet av den tiden. Og i og med at fem hundre av dem ender i en bok, betyr det at (minst) 95 prosent er dårlig, evt. middelmådig. Du kjenner en slags "flow" når du får til noe, når du er virkelig kreativ. Ofte, når du ser på det igjen etter noen dager, kan du ikke skjønne at du har skrevet det. Og det kan komme når som helst, og spesielt etter at du har stanget hodet lenge i veggen. Derfor forsøker jeg å skrive jevnt og trutt, fordi jeg aldri vet når disse lykkelige øyeblikkene inntreffer. Det er kanskje fem-seks mennesker i forlaget som leser det ferdige manuset, og bortsett fra åpenbare feil og krøkkete setninger, forandrer jeg passasjer og historier bare hvis argumentasjonen er svært god eller opptil flere påpeker at akkurat det samme elementet er svakt. Men ofte er det slik at en konsulent sier at noe er drittdårlig, mens en annen sier at akkurat dette er det beste i hele romanen. Hva gjør man da?

Positivt menneskesyn

    Enkelte av mine venner kan i diskusjoner hevde at de blir deppa av å lese om Jonas Wergeland fordi han lever et så rikt og mangfoldig liv, og at det følgelig kan bli litt traurig når man sammenlikner med sitt eget. På meg har triologien om J.W. hatt motsatt effekt. Jeg blir glad av å lese om Jonas fordi historiene om ham forteller meg at et menneskeliv rommer et uendelig antall muligheter. Er formidlingen av et positivt menneskesyn viktig for deg som forfatter? For øvrig vil jeg du skal vite at jeg ommøblerte bokyhllen min etter å ha lest Oppdageren.
    Lars

Kjære Lars, Man skal nok huske at Jonas Wergeland er en fiktiv person. Jeg liker at fiktive personer både ligner og ikke ligner på virkelige mennesker. Som regel er romanpersoner en overdrivelse. Iallfall i mine bøker. Som forfatter forsterker jeg enkelte menneskelige trekk fordi jeg ønsker at hovedpersonen skal trekke i gang uvanlige historier. Andre forfattere kan skrive om "hverdagsmennesker" - og jeg liker selv å lese om sånne - men jeg har selv en hang til å legge personene mine nærmere eventyrets skikkelser. Kanskje, som du antyder, fordi jeg har et positivt menneskesyn. Grovt sagt ligger Wergeland-bøkene nærmere "Tusen og en natt" enn den psykologiske realismen. Jonas Wergeland skal ikke "konkurrere" med leserens liv, slik at leseren synes sitt eget liv er traurig. Møtet med Jonas Wergeland skal heller, i beste fall, gi leseren innsikt i sitt eget liv gjennom underholdende historier og uvanlige sammenhenger mellom disse historiene. Med litt hell kanskje jeg får leseren til å ta et oppgjør med sitt "traurige" liv. Jeg er ellers begeistret for at du ommøblerte bokhyllen din etter "Oppdageren". Større kompliment kan ikke en forfatter få - at en leser reiser seg fra stolen og gjør noe konkret, som en inspirasjon fra boken. Jeg kommer gjerne og tar et kikk på den.

Arbeidsmetoder

    Kan du si litt om hvordan du arbeider med en bok? Jeg vet at f.eks. Ken Follett bruker mye tid på å systematisk lage en synopsis, før han utarbeider manuskriptet i sin helhet. Vil du anbefale en slik metode?
    Gro A.

Kjære Gro, Det finnes ingen regler for hvordan man skal arbeide med en bok. Tror jeg. Da jeg begynte å skrive, leste jeg igjennom fem bind i Penguins serie "Writers At Work"; jeg trodde jeg skulle snappe opp knep. Men det eneste jeg skjønte etter lesingen, var at alle forfattere arbeider helt forskjellig. Noen må drikke en flaske whisky først, andre må ligge i badekaret. En måtte alltid gå en tur, og en måtte stå når han skrev. Det var ikke noe minste felles multiplum. Du kan sikkert lage et synopsis først, men jeg gjør iallfall ikke det. Jeg skriver helt kaotisk og lener meg absolutt mest på min intuisjon. Jeg har en slags kjøl som jeg "bygger" ut fra, men det blir sjelden sånn jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg synes denne usikkerheten, det umulige i å planlegge, er utfordrende.

TILBAKE PÅ NETTMØTE: Han har vært her før,<br> men enorm respons gjør at han stiller ved<br> PCen igjen. Møt Jan<br> Kjærstad :på nettet!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!