ALDEREN TYNGER: Albert (Pierre Richard) og Jeanne (Jane Fonda) er blant pensjonistene som må se nærmere både på livet, kjærligheten og seksualiteten i Om noen skulle være i tvil: Jane Fonda er sexy fremdeles — og en vidunderlig varmekilde i dramakomedien «Hva om vi alle bodde sammen?».
ALDEREN TYNGER: Albert (Pierre Richard) og Jeanne (Jane Fonda) er blant pensjonistene som må se nærmere både på livet, kjærligheten og seksualiteten i Om noen skulle være i tvil: Jane Fonda er sexy fremdeles — og en vidunderlig varmekilde i dramakomedien «Hva om vi alle bodde sammen?».Vis mer

- Jane Fonda er fremdeles sexy

Sensuell varmekilde i «Hva om vi alle bodde sammen?»

FILM: Det er ikke helt greit for noen av de fem gamlingene i «Hva om vi alle bodde sammen?» å kjenne alderen komme sigende, sløre til synet deres og knekke knærne på dem.

Glemsomhet og kreftsykdommer, vanskelighetene med å stelle sitt eget hus, barn som ikke kommer på besøk og gamle politiske fanesaker som virker fåfengte er blant problemene som følger med. Men ett synes å oppta dem mer enn noe annet: Sex. Det er da også gjennom de romantiske og erotiske forviklingene regissør og manusforfatter Stéphane Robelins raushet og forståelse kommer til sin rett i denne ellers ganske enkle dramakomedien.

Til prostituerte
Jean (Guy Bédos) er en brumlebass av en eks-aktivist og Annie (Geraldine Chaplin) hans stadig oppgitte kone. De tar imot husvennene Albert (Pierre Richard), som merker grepet om hverdagen glippe unna, og Jeanne (Jane Fonda), en livsbejaende amerikaner med en diagnose hun holder skjult. Den femte vennen, kvinnebedåreren og enkemannen Claude (Claude Rich), går til prostituerte og er livredd for å bli plassert på aldershjem.

Det er Jean som får ideen om at alle problemene deres kan løses om de flytter sammen i et slags kollektiv og hjelper hverandre. Men kollektivet skal også vise seg å bringe alskens spenninger og konflikter, nye som gamle, opp i dagen.

Sensuell Fonda
Selve skikkelsene i «Hva om vi alle bodde sammen?» er klare og entydige og innbyr til overspill, selv om de sjarmerende skuespillerne gjør at mye tilgis. Men de plasseres i interessante situasjoner.

Blant dét de må forholde seg til og forsone seg med, er tanken på at ektefellen kanskje helst ville hatt en annen, at det å ha et sexliv kanskje tilhører fortiden, at det har ligget noe annet i et vennskap enn hva de har trodd i flere tiår.

Særlig den ennå sensuelle Jane Fonda er en varmekilde i fortellingen. Dialogscenene med den unge studenten og hundepasseren Dirk (Daniel Brühl) er filmens fineste. Fonda flørter, filosoferer og spør rett ut hvorfor Dirk er sammen med en jente med små pupper når han foretrekker store. Man kan jo ikke bygge et liv på dét, sier Dirk. Nei, men det er der det begynner, sier Fonda og blunker kokett. Dirk blir sjarmert. Hvem blir ikke dét.