Janis lever

HOLLYWOOD (Dagbladet): I natt er det 30 år siden Janis Joplin gikk inn på rom 105 på Landmark Motor Hotel i Hollywood. Det var siste gang hun ble sett i live. Vi besøkte hotellet.

- Janis Joplin? Død? Når?

Resepsjonisten ser på meg med store øyne. Han har ikke hørt at noen er død på hotellet.

- Den kjente sangeren Janis Joplin døde her for 30 år siden, gjentar jeg, og meksikaneren ser betydelig mer beroliget ut.

- På rom 105.

- Ahh! 105! Det er derfor så mange bestiller det rommet, konkluderer han på «spanglish» og ser et øyeblikk ut som han har sett selve lyset.

- Hvem var Janis Joplin? Skuespillerinne? spør meksikaneren, og avslører at han deler sin manglende interesse for historie med kaliforniere flest.

Seinere kommer han bort og forklarer at han har nettopp begynt her. Sjefen kommer derimot snart, og hun kan sikkert hjelpe.

Imens går jeg rundt i hotellet som har byttet navn fra Landmark Motor Hotel til Highland Gardens Hotel. Det ligger sentralt plassert i det tidligere tungt belastede området av Hollywood. Med gangavstand til de legendariske gatene Hollywood Boulevard og Sunset Boulevard.

The Land Mine

Inngangspartiet er åpent - og rommene ut mot Franklin Avenue, der trafikken durer jamt forbi, har store vinduer. Inne i lobbyen er det store, dype mørke stoler der det er behagelig å sitte og se på den svære lysekrona som dingler i gjennomtrekken. Veggene prydes med kjente amerikanske fjes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De har alle bodd her, sier resepsjonisten.

- Henger denne Janis Joplin her også? spør han.

Det gjør hun ikke.

Hotellet har en hyggelig bakgård. Svømmebasseng, palmer og blomster, men jeg går inn igjen og setter meg under et av de store speilene og kikker innover den vegg-til-vegg-teppe-belagte gangen mot rom 105.

Det er neppe mye som er gjort her siden 70-tallet, men det er reint. Det skal de ha. Eller rettere sagt: Det skal de ulovlige meksikanske immigrantene ha. Det er de som holder California reint.

Jeg kan forstå at Janis Joplin likte seg her, på «The Land Mine», som Joplins venn David Crosby kalte stedet.

Det var også her i denne lobbyen Janis Joplin kom ved 01-tida natt til 4. oktober 1970. Hun hadde spilt inn åtte av låtene på sin nye plate, «Pearl» - for øvrig kjælenavnet som hennes nære venner brukte på henne. En av låtene var «Me And Bobby McGee», skrevet av Kris Kristofferson. Singelen kom ut i januar 1971, og ble hennes første nummer én hit i USA.

Det siste hun gjorde i studio denne dagen, var å synge inn en bursdagshilsen til John Lennon (født 9. oktober).

Det hadde vært en ny vellykket dag i studio, og de hadde feiret. Sannsynligvis var tida i studio det eneste lyspunktet i livet hennes denne høsten. Resten var igjen blitt et kaos.

Rus, rus og atter rus

Alkoholen og dopen hadde fart stygt med henne. Hun drakk mye og var igjen på heroinkjøret, den 27 år gamle jenta fra bibelbeltet i Texas. Hun hadde tatt for seg av alt som 60-tallet hadde å by på.

- Hun sugde, spiste, slikket, sniffet og røykte det hun kommer over, skriver forfatteren Ellis Amburn, og denne lørdagen hadde hun kjøpt heroin for 50 dollar av sin faste langer. Hun hadde flørtet med døden lenge. Det måtte gå galt.

Hennes kommentar da Jimi Hendrix døde den 18. september samme år, var:

- Lurer på om jeg får like mye publisitet?

Heller ikke i oktober i 1970 visste resepsjonisten bak skranken hvem denne Janis Joplin var. For George Sandoz var denne kvinnen likevel spesiell, en som drev rundt på hotellet og aldri så ut til å være glad. Hun kom bort til disken til nattresepsjonisten, og spurte om han kunne veksle en femdollarseddel. Hun ville ha røyk. De to ble stående og prate. Hun la ut om hvor bra det hadde vært i studio, om hvor bra den nye plata ville bli. Etter et kvarter kjøpte hun en pakke Marlboro, sa god natt og gikk de få skrittene bort til rom 105.

- Hey you! Sjefen kan ta imot deg nå. Hun er i kontoret i andre etasje, sier resepsjonisten og peker opp ei trapp.

Sjefen, ei ganske bisk dame i slutten av 50-åra som har styrt overnattingsstedet i over 25 år, kjenner til mitt ærend. Det er ikke første gang hun har pressefolk på besøk heller, og hun spør før jeg får sagt så mye:

- Hvor mye betaler du for å få tatt noen bilder her?

Jeg forklarer at norsk presse ikke betaler for å lage reportasjer, og at jeg ikke er villig til å gå med på noen handel.

Janis til salgs

Hun gir meg kortet sitt, og ber meg kontakte henne i morgen hvis jeg har ombestemt meg. Hun er ikke den eneste som forsøker å profittere på et av 60-tallets store ikoner.

Nettstedet eBay er i gang med å auksjonere bort 57 håndskrevne brev fra Joplin til hennes forlovede Peter DeBlanc. Selvsagt er det hans ekskone som har lagt de personlige brevene ut for salg - og budrunden starter på 250 000 dollar, det vil si vel 2,3 millioner norske kroner.

På vei ut av Highland Gardens Hotel kikker jeg likevel inn gangen, mot rom 105. Det var her, klokka halv åtte på kvelden den 4. oktober, at den fremste kvinnelige blues-/rockartisten på 60-tallet ble funnet død, bare 27 år gammel.

- Do not disturb, ber gjesten på 105 om. Jeg er enig. Hvil i fred, Janis.

Kilder: «The Obsessions and Passions of Janis Joplin» av Ellis Amburn og «Scars of Sweet Paradise» av Alice Echols

Janis Joplin

  • Født 19. januar i 1943 i Port Arthur i Texas, i en middelklassefamilie. Hun hatet hjemstedet.
  • Kuttet skolen og reiste til Vestkysten som tenåring for å synge, og levde opp til «sex, drugs and rock'n'roll»-myten.
  • Var inspirert av Bessie Smith, Odetta og Leadbelly.
  • Ble kjent med låter som «Summertime», «Combination of the Two» og «Piece of My Heart», men det var singelen «Me And Bobby McGee» som gikk inn som nummer én i USA - i 1971.
  • I dødsattesten hennes heter det at hun døde av en overdose heroin. Hun ble funnet 4. oktober 1970. Asken hennes ble strødd langs kysten av California.
LEGENDARISK: Landmark Motor Hotel var flittig brukt av Janis Joplin og andre musikere.
ROM 105: - Ikke forstyrr.