Jansons' rystelse

Mariss Jansons går av. Men hallo, hva skjer?

Vi var møtt fram for å få forklaring på det forklarlige. Mariss Jansons vil ikke fornye kontrakten med Oslo-Filharmonien. Han var lei, ville videre. Men vi fikk ikke en slik forklaring. Vi fikk i stedet et engasjert innlegg om akustikk. Eller mangel på sådan.

  • - Jeg har tapt, sa Jansons og slo ut med armene. Etter 21 års kamp for å bedre akustikken i Oslo Konserthus hadde han tapt, og nå forlot taperen arenaen. Og det var da vi satt der med en litt underlig følelse. Var det slik det egentlig var?
  • Det finnes noen alternative teorier. Og når man først skal være alternativ, kan man fort bli konspirativ. Og da kan man fort mistenke hele seansen i går for å være et velregissert utspill i kampen for en ombygging av Oslo Konserthus. Siden huset sto ferdig i 1977, har et stadig tilbakevendende tema vært den dårlige akustikken. Elendig er akustikken, mener de som kan slikt, og derom hersker ingen i tvil.
  • Men tør Oslo-Filharmonien spille så høyt at de legger sin kunstneriske leder i potten? Neppe. Jansons understreket også sterkt at hans avgang ikke var en del av et slikt spill. Han likte ikke slike spill, sa han. Og det kan vi godt tro ham på. Hva kunne det da være?

Mens vi er i det konspirative hjørnet, kaster vi ut en ny teori. Kanskje Jansons rett og slett hadde bestemt seg for å slutte. Sliten og hjertesyk etter 21 år i Oslo, samt orkester både i Pittsburgh og Sankt Petersburg bestemte han seg for å trappe ned. Han tenkte kanskje at han hadde gjort nok.

  • Men siden han nå likevel skulle slutte, kunne han fyre av en ny kanonade. Bruke avgangen som et siste innlegg i den store debatten om akustikk og dyr husleie som en takk og håndstrekning til orkesteret som han har tjent i 21 år. Uansett hva som kom først - avgjørelsen eller begrunnelsen - har Mariss Jansons fått satt akustikk på dagsordenen.

- Noe må gjøres, buldret Janssons. Og noen er allerede i gang, for nederst på pressemeldingen som ble utdelt i går, står det følgende:

«Oslo-Filharmonien vil nå be Oslo kommune og Kulturdepartementet om samtaler.»

Hva som kommer ut av det, vil tida vise.

Kanskje et comeback?