Jantjes mot sekelskiftet

«Man står på terskelen til en ny virkelighet med opplevelsen av stadig økende fremmedfølelse. Hvem er jeg? Hvor er jeg? Hvem er de? Dette er det seine 90-tallets enkle - men urovekkende - spørsmål, som i særlig sterk grad krever svar i sammenheng med samtidas europeiske kunst.»

  • Ordene står å lese i den nylig utkomne boka «A fruitful Incoherence» - «En fruktbar usammenheng» - av Gavin Jantjes, hvor Henie-Onstad-senterets leder skriver om det han aner som framveksten av en ny internasjonalisme i kunstlivet. Begrepet blir bevisst valgt for å distansere seg fra forholdene i ei tid som kunstnerisk var totalt preget av euro-amerikansk hegemoni, og da internasjonalismen sto synonymt med ideen om den fremadskridende og universelle modernismen. Det er talende nok ei bok der forfatteren velger dialogens form for å framlegge flere synspunkter på den nye situasjonen, og hans diskusjonspartnere - åtte kjente kunstnere - har ulike adresser på dagens globale kunstkart.
  • Derfor var det ikke overraskende å finne to av dem - Susan Hiller fra USA og belgiske Mary Jo Lafontaine - på neste års utstillingsprogram for Henie-Onstad-senteret, som Jantjes offentliggjorde i går. London-bosatte Hiller er et nytt navn på våre kanter, men noe av en veteran innenfor installasjonskunsten som åpner 1999-sesongen i januar med den store mønstringen «Lucid Dreams». Lafontaines sterke fotoarbeider omkring innvandring og identitet vil nok mange minnes fra åpningsutstillingen i Museet for samtidskunst, og hun skal manifestere senterets overgang til det nye millenium på tampen av neste år.
  • Britisk/nigerianske Yinka Shonibare kommer i mars med sine hybride skulpturelle arbeider, og hører til 90-åras unge og feirete «Sensation»-generasjon fra Goldsmith College i London. Shihrin Neshat vil derimot være en rød klut for fundamentalistene i hjemlandet Iran, noe som vil framgå av eksilkunstnerens fotoarbeider i august. Kubanske Korda er signaturen bak det fotografiske ikonet av Che Guevara, mens et annet høstnavn blir briten Roger Ackling som eksponerer sollys som spor på skulptur. I dette utvalget - som suppleres med utstillinger av Alechinsky, Corneille, Haukeland, Sitter og Texmon Rygh - aner man noe av det Gavin Jantjes øyner som en ny internasjonalisme.