Japan har gjort opp for seg

KRIGSFORBRYTELSER: Inger Bentzruds artikkel «Hun lot dem ikke glemme» i Dagbladet den 12. desember 2007, røper flere misforståelser.

Den japanske regjeringen mener at det er et uomtvistelig faktum at det etter at den japanske hæren tok Nanjing i 1937, forekom drap på et stort antall ikke-stridende, plyndring og liknende. Imidlertid finnes det flere stridspunkter om fakta i denne saken. Jeg forstår at en del forskere mener at Iris Changs bok «The Rape of Nanking», som er omtalt i artikkelen, inneholder en rekke feil og ikke er pålitelig som historiebok. Derfor er det upassende å nevne bare en bestemt påstand og behandle den som om den var et presist og fastslått faktum uten å undersøke saken grundig.

I artikkelen står det at: «Japanske skolebarn har i etterkrigstida ‘sluppet’ å lære om denne skampletten på landets historie.» Når det gjelder læreboksaken vil jeg gjerne få gjøre oppmerksom på at våre lærebøker beskriver konkret den kjensgjerning at Japan, påførte befolkningen i mange land forferdelig skade og lidelse. For eksempel nevnes «Nanjing-massakren» eller «Nanjing-hendelsen» i alle de 26 lærebøkene som brukes i ungdomsskolen og den videregående skolen i Japan.

I Bentzruds artikkel står det også at «verden har tillatt Japan å videreutvikle sin nasjonalisme uten å ta [et] ... oppgjør ... med fortida.»

Imidlertid har japanske myndigheter gjentatte ganger uttrykt, slik statsminister Koizumi gjorde i sin uttalelse den 15. august 2005, at «tidligere påførte Japan, gjennom sitt kolonistyre og sin aggresjon, befolkningen i mange land, særlig de i asiatiske land, forferdelig skade og lidelse. Med oppriktig erkjennelse av disse historiske fakta gir jeg igjen uttrykk for mine følelser av inderlig anger og dyptfølt unnskyldning.» I denne forbindelse er det også betydningsfullt at det i Japan-Kina-felleserklæringen av 1998 står at: «den japanske siden har en sterk bevissthet om ansvaret for den alvorlige lidelsen og ødeleggelsen som Japan påførte den kinesiske befolkningen gjennom sin aggresjon mot Kina i en bestemt periode i fortiden og uttrykte inderlig anger over denne.»

Da den andre verdenskrig var slutt gjennomførte Japan et kollektivt oppgjør i saker som gjaldt erstatninger, eiendom og krav med de landene som dette angikk, i samsvar med den praksis som var allment akseptert av det internasjonale samfunnet på den tid. Spesifikt sluttet Japan fredstraktaten i San Francisco, bilaterale fredstraktater og avtaler med de statene som det gjaldt og betalte erstatninger i god tro i henhold til disse. Slik er saker som gjelder krav vedrørende krigen blitt gjort opp juridisk med de landene som er parter til disse traktatene og avtalene.