Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Japansk Beat slår an

CANNES (Dagbladet): Med Takeshi Kitanos «Kikujiro» er japansk film på banen i Cannes. Regissøren, som nekter å skrive autografer og ler seg i hjel over fotografene, har fått et betydelig europeisk publikum. Hans forrige, den temmelig voldelige «Hana-Bi,» vant Gulløven i Venezia. Men «Kikujiro» er like blid som sin opphavsmann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Japansk film er i det hele tatt en spennende affære med et langt og godt rykte. Et navn som Akira Kurosawa har banet vei for yngre regissører. Hjemme så vi i vinter tre filmer signert det unge talentet Sabu, mens Kitanos «Hana-Bi» ble vist til glimrende kritikker i fjor. Han er på alle måter en original, et multi-talent som skriver, spiller, regisserer og tegner.

Under navnet Beat Takeshi er han TV-komiker i hjemlandet - «vely funny», som en japansk kollega sier. Det navnet bruker han også som skuespiller i sine egne filmer. Og de som husker David Bowie og «Merry Christmas, Mr. Lawrence», vil ha sett Beat i den.

Par på sommertur

«Kikujiro» er fortellingen om en liten gutt og en mann på reise for å finne guttens mor, et svært umake par. Den voksne er en småbøllete, uhøflig, selvopptatt herre, barnet en trist liten fyr. Reisen forandrer dem begge, og Takeshi får til fulle brukt sitt komiske talent i en varm beretning som brettes ut som et feriealbum - snapshots med humoristiske gags på rekke og rad.

Et kjennetegn ved japansk og annen østlig film er en større distanse mellom personene enn det vi ofte ser i vestlige produksjoner. Takeshi mener han sånn sett er dypt japansk og kan ikke se at han influeres særlig av Vesten . «Som barn ble jeg lært opp til reservasjon,» sier han og påstår han føler seg vel i «en motvillighet til å uttrykke følelser». Fordi han ikke har særlig erfaring med barn, behandlet han sin unge motspiller «som et dyr», fortsetter han. «Jeg ba ham gjøre som han selv ville, og slik unngikk jeg å bli sint og dermed alle problemer.»

Denne tilnærming er antakelig naturlig for en mann som aldri har hatt et forhold til sin egen far, «en voldelig fyllik som kom seint hjem. Vi snakket aldri sammen. Et far/sønn-forhold er helt utenlandsk for meg,» sier Takeshi.

Stilren original

Hans stilrene, enkle måte å lage film på er et uttrykk for hans ønske om å skrelle vekk effekter han mener er i ferd med å ta overhånd i filmkunsten. «Den perfekte film er en serie slides som kan gi folk tårer i øynene,» har han sagt.

For øvrig vil Kitano lage mer voldsfilm neste gang, da i USA. Og til eventuelle prisutdelinger i Cannes har han lovet å ankomme i et antrekk som garanterer at han blir avvist i døra.