KVINNER: Erotisk kvinnekultur over grensene.  Foto: Sen Cross, Hiji and Ryo at Animexx (Sen Cross/Sen at Animexx; upload on Animexx) [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons
KVINNER: Erotisk kvinnekultur over grensene. Foto: Sen Cross, Hiji and Ryo at Animexx (Sen Cross/Sen at Animexx; upload on Animexx) [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia CommonsVis mer

Japansk jenteporno

Erotisk kulturutveksling kvinner imellom.

Kommentar

Japan har lenge vært en storleverandør av popkultur til verden. Særlig barnekulturen har hatt et tungt, og kommersielt, japaninnslag de siste 30 åra. Fra transformers til Pokémon. Og kulturutvekslingen går fram og tilbake: Erkenordiske mummitrollet i animert versjon er f.eks. en «anime», som først gikk på TV Tokyo.

I det hele tatt er det stor kulturutveksling mellom vestlig popkultur-fans og den japanske «otaku»-kulturen - de lett besatte nerdene, oftest innen tegneserie (manga) og animasjon (anime). Sistnevnte har lenge vært preget av et godt akseptert voksent publikum. Serieblader i mangasjangeren står for eksempel for en stor andel av japansk trykket produksjon, anslag er på oppunder 40%. Med voksen fanbase kommer voksne temaer: Porno.

Da tidsskriftet Vagant tok turen til Tokyo fant de seg selv på en «host bar», der du som kvinne kan vartes opp av unge menn «verter». Her, på klubben 80+1 var de androgyne, og kledd ut som mangafigurer. Det viste seg at klubben var rettet spesifikt mot fans av en undersjanger av erotisk manga: Yaoi. et akronym for «Ikke noe klimaks, ikke noe poeng, ikke noe mening» - Altså at historien var litt mindre viktig enn sexen. Også kjent som «Boys love».

Japan er et av de minst likestilte industrilandene i verden, og det er en av de mer brukte forklaringene på utbredelsen av homoerotisk porno for kvinner. At romantiske serier med mann og kvinne fører til at temaer som barn og ekteskap og oppvask dukker opp og ødelegger stemninga.

En annen er at det tillater den kvinnelige leseren å sette seg inn i begge rollene, eller at det tillater en tryggere avstand til fantasier. Det vanlige temaet «voldtekt» for eksempel.

Yaoi har sine røtter i amatør-manga, ofte med karakterer tatt fra etablerte serier. I vestlig nerdekultur er det en parallell innen «fanfiction» (historier skrevet i lånte universer av fans): slashfiction. «slash» refererer til skråstreken mellom de involverte partene. Som Star Trek «Kirk/Spock», eller fra Harry Potter i nyere tid: «Harry/Draco». Også her er en overvekt av skribentene og leserne kvinner, og en enorm mengde er homoerotisk. Et av de mer kjente hetero verkene i sjangeren er for øvrig Twilight-fanficen «Masters of the Universe» skrevet av nettnavnet Snowqueens Icedragon. Eller E.L. James, som hun heter etter at alle tingene om vampyrer ble redigert bort og boka utgitt som «50 shades».

En av de uoffisielle naturlovene på internett er «rule 34»: «Om det finnes, finnes det porno av det. Ingen unntak». Så da South Park skulle ha episode om Japan og yaoi ba de fansen sende inn sine beste tegninger. Og internett skuffer ikke. Det viser seg at figurene Tweek og Craig allerede hadde en stor gruppe fans. Som allerede hadde tegnet mye.

Og slik endte en japansk homoerotisk pornosubkultur for kvinnelige tegneseriefans på Comedy Central i beste sendetid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook