KAMPEN FOR FRIHET BLIR KAMPEN MOT FRIHET: Når Kari Jaquesson sier at en syttenåring burde "suge ti pikker om dagen" før hun mener noe om sexkjøploven, er det et artig eksempel på dobbeltmoral - men også en påminnelse om at frihetsideologier har et undertrykkende potensial. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB Scanpix.
KAMPEN FOR FRIHET BLIR KAMPEN MOT FRIHET: Når Kari Jaquesson sier at en syttenåring burde "suge ti pikker om dagen" før hun mener noe om sexkjøploven, er det et artig eksempel på dobbeltmoral - men også en påminnelse om at frihetsideologier har et undertrykkende potensial. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB Scanpix.Vis mer

Jaquesson er et utsøkt eksempel på dobbeltmoral

Denne feminismen er undertrykkende og totalitær.

Kommentar

Det skal ikke så mye til før en som hevder å kjempe for kvinner, kjemper mot dem, eller før det er lettere å se flisa i sin søsters øye enn bjelken hos seg selv.

På parolemøtet før 8. mars-markeringen i Oslo skal 17-årige Anna Dåsnes fra Unge Venstre, som hadde fremmet et forslag om å bytte ut «Håndhev sexkjøpsloven» som parole, blitt møtt med grove motargumenter fra samfunnsdebattant Kari Jaquesson, som mente at jentene som stod for dette standpunktet burde «suge ti pikker om dagen» for å forstå hvordan det ville være å jobbe på bordell.

Dette er den samme Jaquesson som i fjor vår reagerte kraftig på å bli spilt av en pornoskuespiller i en Trygdekontoret-sketsj, og ga sin velsignelse til en PFU-klage på hennes vegne, med den begrunnelse at «det er skadelig når man svarer i en debatt med penetrering av meningsmotstanderen. Det gjør det vanskeligere for kvinner å uttale seg og hindrer rommet for debatt».

Dobbeltmoralen er så utsøkt at det nærmer seg den perfekte symmetri.

For andre enn de tre jentene kan hele opptrinnet virke mest som en artig illustrasjon av hvordan prinsipper ikke er så prinsipielle med en gang det er snakk om folk man ikke er enige med. Men den lille krangelen tåler å bli satt i en større sammenheng. Ikke fordi jentene fikk motstand, det er naturlig på et møte om slike temaer, men på grunn av formen og ordvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Feminismen er historisk og globalt en frihetskamp med enorm betydning. Det er takket være kvinnekampen kvinner kan stemme, studere, råde over egen kropp og egen økonomi. Som kvinne i 2016 føles det naturlig å sende en takkens tanke iblant, til de som en gang ble ydmyket og fengslet for å sikre rettighetene jeg blindt nyter godt av der jeg kaver meg gjennom hverdagen.

Men i likhet med mange frihetsideologier har feminismen i seg et potensial for noe dogmatisk og undertrykkende. Noen av de som regner seg som feminister, har en tendens til å mistenkeliggjøre og utdefinere kvinner som ikke deler et spesifikt sett av kjerneverdier og synspunkter. Ideologien som pekte på veien mot en ny frihet, som viste kvinner at de kunne gjøre og være langt mer enn hva etablissementet og tradisjonene ville ha det til, kan i sine mest bastante former være dømmende og innsnevrende, og slik redusere friheten som var målet for kampen i utgangspunktet. Den brede avenyen av muligheter blir til den smale sti. Her anes det totalitæres frykt for ambivalens, markedsført som det godes kamp.

Denne gangen ble kampen, for håndhevelse av sexkjøpsloven, ansett av Jaquesson for å være så døvende god at det rettferdiggjorde å valse over en syttenåring. Dogmet trumfer åpenheten. Det er visst en del av å kjempe for ennå.