STREIKEN ER OVER: Jarle Roheim Håkonsen er glad for å være tilbake på jobb, og kunne pakke bort panda-bamsen, som har vært NRK-journalistenes streike-maskot. FOTO: Nina Hansen / Dagbladet
STREIKEN ER OVER: Jarle Roheim Håkonsen er glad for å være tilbake på jobb, og kunne pakke bort panda-bamsen, som har vært NRK-journalistenes streike-maskot. FOTO: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Jarle Roheim Håkonsen: - Det var ikke lett å sove om kvelden

For Jarle Roheim Håkonsen har det vært som en kjærlighetssorg å lede an i NRK-streiken. Da partene ble enige kunne han endelig sove godt igjen.

- Det var så bra å komme på jobb igjen i dag! Akkurat nå legger jeg panda-bamsen vår i en plastsekk. Den har jo vært vår streike-maskott, sier Jarle Roheim Håkonsen, på telefonen fra NRK-huset på Marienlyst.

I ni dager var «Dagsrevyens» nyhetsanker Jarle Roheim Håkonsen (48) de streikende NRK-journalistenes ansikt utad.

ANKER: Jarle Roheim Håkonsen er tilbake som nyhetsanker i NRK, etter ni dager med streik. FOTO: NRK
ANKER: Jarle Roheim Håkonsen er tilbake som nyhetsanker i NRK, etter ni dager med streik. FOTO: NRK Vis mer

Foran en forsamling ikledd knallrøde t-skjorter, med påskriften «Journalist i streik», stod han på podiet med ropert hele streiken gjennom. Den første dagen av streiken var «Dagsreyen» byttet ut med en dokumentar om kjempepandaer. Dermed ble pandaen plutselig NRK-journalistenes maskot.

Onsdag kveld kom journalistene og rikskringkasterens ledelse til enighet, og midnatt natt til torsdag var streiken over. Dermed er de 1700 NRK-journalistene tilbake på jobb.

Og nå har Håkonsen ryddet pandaen bort.

Fikk ikke sove

- Det er deilig å være tilbake fordi det først og fremst gikk bra. Han jeg ryddet bort streikeartiklene med kalte det for «the perfect storm». Det var et godt uttrykk. Vi kom raskt opp i fart, holdt farta, hadde folket i ryggen og fikk gjennomslag for kravene våre, sier Håkonsen.

Da Dagbladet møtte ham på Youngstorget onsdag, timer før streiken ble avblåst, fortalte han at det var hardt å gå til streik mot arbeidsgiveren han har jobbet for siden 1996.

Han følte at streiken var viktig og riktig, men han sov ikke godt om natten.

- Jeg elsker NRK. NRK er en stor, stor del av meg. Det er det eneste stedet jeg har jobbet, og jeg er stolt av det. Så det er litt kjærlighetssorg akkurat nå, når jeg sitter på Youngstorget og skal prøve å finne på nye kamp-slagsord mot arbeidsplassen min. Det er helt absurd, fortalte han.

- Det er ikke lett å sove om kvelden. Det er ikke det, la han til, før streiken var over onsdag.

Den første natten etter streiken var nattesøvnen derimot null problem. Sovehjertet var tilbake for fullt.

- Ja, jeg sov som et barn i natt! Det var så deilig, sier Håkonsen.

Sure miner borte

Ifølge en undersøkelse utført av Infact på vegne av Medier24, var det 43 prosent av de spurte som støttet streiken, 30 prosent hadde ikke gjort seg opp en mening, og 27 prosent støttet den ikke.

Første dag tilbake på jobb forteller Håkonsen at alle sure miner er borte.

- Våre kolleger som har vært på jobb under streiken sier de har savnet oss, og sjefene sier «godt å se dere i sivil». Når jeg har ringt kilder til «Dagsrevyen» i kveld sier de «gratulerer» og «vi har savnet dere». Så det er veldig hyggelig, sier han.

En annen undersøkelse InFact gjorde for Medier24, viste at 34 prosent ikke savnet NRK «i det hele tatt» under streiken. Samtidig sa 18 prosent at de savnet NRKs tilbud «svært mye».

De som savnet NRK minst var de unge. Der svarte 50,6 prosent av 18-29-åringene og 47,1 prosent av 30-44-åringene at de ikke savnet NRK «i det hele tatt».

Roheim Håkonsen tar tallene med ro.

- Jeg tenker at tallene også viser at det var mange som savnet oss i den gruppa. Når det gjelder de unge, er det den aldersgruppen vi er dårligst på. Vi er kjempegode på noen ting, som serier og drama til unge. Men jeg tror ikke 18-20-åringer ser så mye på nyheter. Jeg tror ikke jeg så så mye på nyheter da jeg var i den alderen selv, sier han.

- Jeg tror ikke vi, mot alle odds, skal sette oss så hårete mål at vi skal få 19-åringer til å skru på «Dagsrevyen». Men når de blir voksne, da vil de se på nyheter, sier Håkonsen.

Takker Moskva-Marit

Selv ble han mer og mer interessert i nyheter da han studerte statsvitenskap, og fikk sommerjobb i NRK. Hans første sjef var tidligere Moskva-korrespondent Marit Christensen. Hun har betydd mye for Håkonsen.

- Jeg ble ansatt under hennes vinger og beskyttet av henne i lengre tid. I NRK er det mange som har halvskrevne hovedoppgaver og masteroppgaver i skuffen, for når de først begynner i NRK er det så gøy, og de vil bare jobbe. Så Marit Christensen sa at «nå ringer jeg deg ikke på et halvår, så skriver du ferdig hovedoppgaven og blir ferdig statsviter», sier han.

Den gangen var han så lei av å skrive på oppgaven, at han takker Christensen for at den i det hele tatt ble ferdig. Han takker henne også for å ha lært ham mye. Christensen sluttet i NRK i 2002, men fortsatt gir hun ham tips og råd.

- Hun sender meg meldinger og sier når jeg har gjort noe bra på TV, og noen ganger når jeg har gjort noe galt. Så det er veldig bra å ha henne. Hun passer på, sier han.

NRK-gusjegul

Hans første sending på NRK var derimot en nyhetsmelding på radio i NRK Telemark. Full av nerver entret han NRK-studioet, leste nyhetsmeldingen, og fikk beskjed om at han snakket helt feil. Det var i alle fall sånn det føltes.

- Jeg følte at jeg måtte lære å snakke på nytt. Sjefen min lekset opp alt jeg måtte gjøre annerledes, betoning, diksjon, varme, naturlighet og rytme. Jeg tenkte «Er det så vanskelig da?». Men den gangen fikk du ikke lov til å gå på lufta før du hadde øvd i dagevis, sier han.

Han kan fortsatt se for seg hvordan studioet så ut, hvordan stolen så ut, og fargen på veggen. Den var gusjegul, «NRK-gusjegul».

- Vi har mange sånne ekle gusjegule farger i NRK. Jeg vet ikke hvorfor. Det har vært en lei pastelltrend, ler Håkonsen.

- Hvorfor måtte jeg vite det?

Egentlig er ikke Håkonsen så komfortabel med å snakke om seg selv. Han vil presetere nyheter, og vil unngå at han selv kommer i veien for budskapet. Da han var helt fersk i NRK irriterte han seg grønn over at en nyhetsopplesser fortalte i avisa at han elsket aioli.

- Jeg tenkte bare at «jeg hadde ikke lyst til å vite det!», og det plaget meg litt at denne personen elsket aioli så inmari. Nå har jeg måttet bite i meg akkurat det eksempelet, for jeg har jo skrevet to spanske matbøker. Og nå elsker jeg jo aioli jeg også, sier han.

Roheim Håkonsen har tidligere bodd i Spania, og selv fått spanske matvaner.

I 2011 ga han ut boka «Spania, en matsafari», og i 2015 kom boka «Barcelona», som handlet om mat, kultur og historie. Mannen som hatet å lese at en nyhetsoppleser elsket aioli, har selv blitt en ekte matelsker.

- Flott at du er sulten

- Jeg gleder meg alltid til neste måltid, og planlegger alltid neste måltid. I Spania er måltidet ikke bare for å bli mett, men det er for å ha gode opplevelser med mat og det sosiale. Barna mine blir litt lei, og sier «kan vi ikke bare spise». Og da sier jeg nei, nå har vi tenkt ut sånn og sånn, forteller han.

- De har jo lært seg til at når de sier at de er sultne, vet de at det kan ta en time eller halvannen før det er mat. Da sier jeg «flott at du er sulten, kjempeflott. Det blir mat om en time, eller halvannen», sier Håkonsen.

Han vet hva han skal ha til middag i kveld også. Etter at han har gått ut av NRK-bygget, første dag etter streiken, blir det pizza, laget i hans egen vedfyrte ovn i hagen.